Eivind Yrjan Stamnes (Ap), en av våre yngste i kommunestyret, tar opp et viktig tema som er poengtert av leder i tb.no på torsdag.

Selv sitter jeg min tredje periode som politiker i kommunestyret, og er den eldste, 72 år. Perioden før dette var jeg første vara, da har jeg hatt mitt politiske engasjement som ombud for folket i 14 år. Nå er tiden inne for å takke for meg når nominasjonskomiteen vil spørre om jeg vil gå for en ny periode. Alt har sin tid, nå må vi slippe til nye krefter som er jeg håper er villig til å overta, eller er de blitt for skremt til å si ja? Det blir spennende å se.

LES OGSÅ: Politikerhets på nettet

En kommunepolitikers hverdag

For snart fem år siden var jeg i full jobb på SiV og politiker på fritiden. Det har vært en spennende tid å være med å ta beslutninger på fellesskapets vegne.

Men, det har sin pris. I forrige periode satt jeg i tre utvalg, utvalget for miljø og teknikk, utvalget for bygg og areal og bystyret. Dette er bare en del av det, i tillegg har vi alltid gruppemøter på kvelden mandager før alle møter. Stort sett har vi ni kommunestyremøter på kveldstid og elleve møter på dagtid i utvalget for bygg og areal. Da har vi lest og forberedt oss med hundrevis, til dels tusenvis av sider med saksdokumenter, som tb.no påpeker.

LES OGSÅ: Eivind blir skremt av utviklingen: – Som 16-åring fikk jeg beskjed om at jeg burde dø

Kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, har jevnlig spørreundersøkelser blant politikere hvor mye tid vi bruker på politisk arbeid. Å være ærlig mot meg selv var viktig når jeg svarte. Jeg kom fram til at jeg brukte tid tilsvarende over en 50 prosents stilling i forrige periode som ombud for folket i tillegg til min 100 prosents stilling på sykehuset. For dette fikk jeg en godtgjørelse i 2018 på nesten 80.000 kroner siden jeg var medlem i tre utvalg, i 2021 var jeg medlem i to utvalg og fikk .69.000 kroner. Vi får også servert kaffe, mineralvann og litt frukt på møtene. Så når noen av befolkninger tror at vi vanlige folkevalgte beriker oss som vanlige medlemmer i utvalg beriker oss økonomisk på vervet, må de tro om igjen. Men det er helt greit, det var ikke derfor jeg gikk inn i politikken, dette er frivillig valgt, ikke for å berike meg økonomisk.

I 2021 behandlet vi 274 saker (med hundrevis av vedlegg til sakene i tillegg) i utvalget for plan og bygg (UPB) og det nye kommunestyret ble det behandlet 180 saker.

Da vi gikk inn i ny perioden i «nye Tønsberg» i 2019 etter sammenslåingen med Re, kom vi i posisjon for første gang på 25 år, endelig. Vi var heldige og fikk Anne Rygh Pedersen som ordfører. Noen måneder senere gikk Norge og verden inn i en pandemi, og vi satt plutselig hver for oss hjemme foran nettbrettet på Teams. Til og fra pågikk dette i to år, og det var en utfordrende tid å drive politikk uten å treffes.

LES OGSÅ: Anne snakker ut om hets

Så hvor mye skal vi tåle?

Eivind Y.S. tar opp debatten som går i sosiale medier som er blitt så tøff at den skremmer folk både ut av politikken og fra å gå inn, som han skriver. I så fall har vi et problem alle sammen.

I tillegg har vi tb.no som har engasjerte abonnenter som til tider er berørte av politiske avgjørelser som kommer med utallige leserinnlegg, med påfølgende kommentarfelt som til tider er tøffe.

Som medlemmer i utvalget for plan og bygg (UPB), som har heldagsmøter, får vi også mange e-poster fra berørte i byggesaker som til tider ikke er innenfor en akseptabel form. I saken om Nedre Langgate 19, f.eks., har det vært trusler fra berørte naboer, som politianmeldelse av flertallet, beskyldninger som fysisk, psykisk og økonomisk vold som bl.a. tap av verdier på leilighetene, barn som vil arve mindre, hjerteproblemer og andre tap som denne saken har medført sameiets beboere.

LES OGSÅ: Personangrep og politikerforakt

Dette har berørt meg sterkt som folkevalgt. Ja, og denne formen mener de fleste at vi må tåle, men skal vi det? Jeg har forståelse for frustrasjon og forargelse fra de som blir berørt ved enkelte byggesaker. Jeg er født og oppvokst i Tønsberg og stolt av den flotte byen og kommunen vår, som mange mener går i feil retning. Vi har heldigvis utbyggere og eiendomsutviklere som vil satse på boliger så vi har et sted å bo, opprettholde arbeidsplasser og skape ny næring. Ellers hadde byen og kommunen forvitret, det var ikke min motivasjon da jeg gikk inn i politikken.

Men noen må ta beslutninger på fellesskapets vegne, ellers går hele samfunnet i stå, og demokratiet står på spill. Lik det eller ikke, det er de politikerne dere har valgt som tar den endelige beslutningen.

I UPB har vi også en tidkrevende jobb, vi er ute på nyttige befaringer, snakker med berørte folk like mye som utbyggere og berørte naboer. Som tb.no leder skriver, sluker dette massevis av tid og går ut over både jobb og familieliv til medlemmene, og oppå dette kommer altså kjeft og hets.

LES OGSÅ: Vår lokale variant av oligarker

Nedsettende omtaler

Det er opprettet en Facebookgruppe som heter «Arkitektopprøret i Tønsberg – Omtanke for byen og sjølinjen» som Lene Lauritsen Kjølner er moderator for. Som Lene L.K og hennes meningsfeller har vi politikere like mye omtanke for byen vår, selv om de selvfølgelig ikke mener og tror det.

Her har de et sted hvor de kan kose seg med misnøye som får fritt spillerom på det som foregår i planlagte, ikke planlagte eller besluttede byggesaker. De kommer med nedsettende omtaler av utbyggere, arkitekter og oss politikere. Igjen, dette må vi selvsagt tåle, det er en del av ytringsfriheten. Men ufine uttrykk og krenkende omtale bør unngås. Det kan hagle med beskyldninger mot oss politikere for å være korrupte, mangle ryggrad og handlekraft eller rett og slett være idioter. Noen arkitekter har uttalt at det er bra med engasjement.

LES OGSÅ: Hva skal vi med nettroll når vi har spaltister som Lene Lauritsen Kjølner?

Tb.no skriver i sin leder til slutt: «Hvor mye venter vi egentlig at politikerne våre skal tåle før de ikke gidder mer? Vi må ta diskusjonen før politikerne forsvinner fra politikken eller trekker seg tilbake til debattfora der vanlige folk ikke deltar. Ingen av delene er ønskelige.»

Nå har jeg svar på tb.no sitt spørsmål. Jeg har mange ganger vært fristet til å gå ut i mediene med en bekymring om rekruttering til UPB som vil være en fare for demokratiet. Men jeg har valgt ikke å kommentere dette i frykt for mer sjikane. Nå hadde jeg behov, for det er satt på dagsordenen, og det bør bli en endring på ordbruken fra enkelte i kommentarfelt og spesielt i sosiale medier.

Til slutt, det er og har vært spennende og givende å påvirke politisk utviklingen av en fremtidsrettet moderne kommune og by for innbyggerne, der barn skal le.