Gå til sidens hovedinnhold

Hvor skal grensen gå?

Som flyktning fra Oslo, der jeg har mistet min bevegelsesfrihet er jeg veldig glad jeg har et husrom i Tønsberg. Byen jeg elsker og der jeg er født. Dessverre innhenter storbyens problemer også denne idyllen av en såkalt sommerby. 

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi snakker om bygg og vi snakker om fortetting vi snakker om høyder og vi snakker om hvem som har rett på utsikt og hvem som har rett på strandsoner. Jeg er lei meg, når OBOS som allerede har sammen med bolighaier har sett forbi sjarm og det unike bomiljøet men dundrer i vei med fortetting og alt i profittens navn. Jeg syntes det er trist at byens politikere ikke evner å se det unike med en by, og at arkitektur kan være etisk og pent i samme tid. Folket trenger grønne lunger og folket trenger lys og utsikt. Hvorfor skal Tønsberg bygge som om de er lille Oslo, hvem ønsker vi å bosette og hvorfor i et tempo som gjør at refleksjoner ikke har plass?

Vi ser de mange blokkbebyggelser som har inntatt fjellheimen vår, nordmenn vil ha leiligheter i fjellet på bygda og ved sjøen, men på bekostning av hva da? Er det dette Tønsberg legger opp til? At de mange investorer som ønsker leilighet nr. 3 og 4 skal få sine paradis på bekostning av de beboerne som allerede har sin bolig og sin utsikt? Det legges opp til utleie og til store press i boligprisene og når de mange som flytter inn og ikke har råd til å betale, ja da belastes sosialbudsjettet til kommunen.

Stopp opp og se den unike perlen, ikke ha det så travelt og ikke la Daniel Siraj (OBOS sjef) sette dagsorden også i Tønsberg og ikke la drømmen om å bli lille Oslo styre følelsene når byggevedtak fattes. Det er ingen menneskerett å bo i sentrum og det er ingen menneskerett å ha «hytte-leilighet» i hvert hjørne av Norge.

Kommentarer til denne saken