Hvordan omtaler vi andres barn og ungdommer hjemme?

Hvis ungdommen forteller negative ting om andre kan det være fristende å gi det oppmerksomhet. Kanskje kan vi kjenne lettelsen og tenke: «Heldigvis gjelder ikke det deg». Det er menneskelig.

LES OGSÅ: Hos Fredrikke (15) går det unna på varme dager – finn ut hvilken is som Tønsberg-folket elsker: – Veldig klassisk

Se meg

Foreldre ønsker ungdommer som oppfører seg ordentlig. Ungdommer på sin side ønsker å bli sett og likt av sine foreldre og andre betydningsfulle voksne. Mindre barn ber om å bli sett, og kan for eksempel rope: «Mamma, se på meg så flink jeg er til å slå hjul!».

Ungdom ber ikke om positiv oppmerksomhet på samme måte. Kanskje svarer de heller kort og mutt, snakker ikke til deg, eller isolerer seg på rommet.

Da kan det være vanskelig å se at følelsen bak atferden er «se meg!», samt finne motivasjon til å gi anerkjennelse. Men det er da de trenger det aller mest. I en spalte senere i høst vil jeg skrive konkret om hvordan lete etter følelsen bak atferden.

Det kritiske blikket

I en artikkel på psykologisk.no skriver Eirik Hørthe om det kritiske blikket. «Av alle blikkene som finnes, opplever jeg det kritiske blikket som det mest ødeleggende. Det kritiske blikket speiler våre verste sider på en måte som er overtydelige og overdrevne».

Jeg tror alle mennesker lar seg påvirke av kritiske blikk. Men for barn og ungdom er det ekstra skadelig.

Holdningene våre påvirker atferden. En god start er å være bevisst hvilke holdninger du selv har, ellers kan vi avsløres av våre kritiske blikk. Barn og ungdommer er uferdige mennesker med liten livserfaring. De trenger å bli møtt med forståelse og positiv nysgjerrighet.

Hvordan vi snakker om andres barn og ungdom hjemme betyr noe, både for deg, barnet ditt hvordan de igjen møter andre mennesker.

Å forsøke å forstå hjelper meg. Kanskje kan disse punktene være nyttige for deg også?

Let etter følelsen bak atferden

Vi vet svært lite om andre mennesker. Når noen er sinte er det ofte redsel som ligger bak. Når noen hevder seg selv kanskje ikke alltid like fordelaktig, er det ofte usikkerhet som ligger bak.

Det er denne refleksjonen vi kan hjelpe våre barn og ungdommer med. Å prøve å forstå fremfor å kritisere åpner for at ungdommen selv kan gjøre det samme både med seg selv og andre.

Dersom vi som foreldre kritiserer andres ungdommer skaper vi utrygghet for at de selv kan bli kritisert av oss som foreldre og andre voksne. Ungdommer er svært følsomme for negativ omtale, nettopp fordi de er så kritiske til seg selv.

Hva er formålet med kritikken?

Ungdomstiden er en utfordrende tid med mange mulige farer. Men er også en fantastisk tid. Med frihet, venner, forelskelse og brusende hormoner.

Hvis det er din egen engstelse for at ditt barn skal gjøre noe galt, som får deg til å kritisere andre ungdommer har det dessverre minimal effekt, kanskje heller motsatt. Det kan oppleves som moraliserende. Ingen ungdommer trenger å bli moralisert over.

Å bli moralisert over kan skape avstand til barnet ditt, og kanskje gjøre det vanskelig å komme til deg med det som er vanskelig av frykt for å bli kritisert.

Ingen trenger moralisme

Hvis du er urolig, kan du kanskje heller si det?:

«Jeg skjønner at det er mye spennende som skjer i livet ditt nå. Jeg håper du vet at du alltid kan komme til meg om det er noe du lurer på eller bekymrer deg for.».

Livet med ungdommer er spennende for oss foreldre også. Plutselig er hjemmet en gjeng med folk og ikke små barn. Hvordan kvaliteten på tiden vi har sammen i denne tiden har betydning for relasjonen videre.

Kanskje står jeg selv i fare for virke moraliserende i denne spalten. Det er ikke intensjonen, men en stemme for at ungdommer ikke trenger å bli moralisert over.

Vi trenger verdier som en fast ledetråd i livet.

Men moralisme - det trenger ingen!