Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan vi greier å pusse opp med en baby på armen? Jo, det er ikke noe stress. Vi tyr til pengesluk-metoden!

I en ellers hektisk hverdag har vi valgt å pusse opp huset vårt i tillegg, det byr på en del stress.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan vi greier å pusse opp med en baby på armen? Jo, det er ikke noe stress. Vi tyr til pengesluk-metoden!

Vær så god, det blir 100.000 kroner – for en jobb du aldri kommer til å legge merke til. (Definisjonen på pengesluk) Jeg snakker altså om drenering av hus, noe som veldig snart ligger i planene våre. Alt er egentlig klart og om ikke lenge skal vår fine lille atriumsterasse rives vekk, sånn at en liten graver kan smette ned noen isoporplater mot husveggen.

Jeg kjenner det svir i lommeboka.

De verste kronene er de som går til det som ikke syntes. Jeg kjøper altså mer enn gjerne en T-skjorte til en 1000-lapp, men 1000 kroner i grus? Nei, det hørtes mye ut (blir vel noen titusener over det uansett er jeg redd). Heldigvis er dette penger vi «får igjen». Vi har tenkt til å bo her så lenge vi lever, det er i hvert fall drømmen nå. Men å vite at kjelleretasjen er tørr og varm, er en viktig trygghet i seg selv.

Vi har også et flatt tak.

Dette må jo etterhvert byttes og da kan vi regne på enda 100.000 kroner der. Og planene om et stort bad med badekar i kjelleretasjen blir vel opp mot 100.000 kroner det også. Det er altså helt fantastisk hvor fort pengene flyr ut av vinduet når man kjøper seg hus – oppussingsobjekt eller ei.

Samboeren kom forresten hjem med ferdigtrukkede K-rør til et par tusen kroner her om dagen (det er nok ikke meninga at noen skal vite hva det er).

Det var visst salg og vi hadde visst bruk for det. Jeg kommer nok aldri til å se dem heller. De pengene – er kjedelige penger. Jeg liker heller å dra kortet på møbelbutikken, noe vi for så vidt gjorde her om dagen. Vi kjøpte en litt for dyr utesofa med forsinket levering på grunn av dens plassering på tvers i Suezkanalen. Nå var den visst snart på vei igjen. Men ja … stemmer det … vi må jo bygge terrassen som vi skal rive opp igjen, før vi kan ta en etterlengtet hvil i den nye utesofaen. Og det å bygge terrasse – kostet visst litt det og.

Mellom all denne oppussingen har jeg også et lass med arbeidsoppgaver.

Og det stemmer: jeg må skrive masteroppgaven, dra på jobb, forberede til barnehagestart, følge datteren min rundt på sommeraktiviteter, rydde og vaske klær i huset, flytte tingene våre ut av det forrige huset og vaske det ut. Ja, for det stemmer faktisk. Enn så lenge har vi altfor mye å gjøre og to hus. Vårt forrige hus har ikke overtakelse før midt på sommeren, så da meldte jo latskapen sin ankomst midt i flyttelasset. Vi har jo enda ikke flyttet over halvparten av tingene våre til det nye huset.

Er det lov å få sammenbrudd nå? Jeg sier ja.

Men vent. Jeg fikk et innfall til! Tennis hørtes jo gøy ut, så da melder jeg meg like så godt også på to sommerkurs i tennis, når jeg først skal ha så mye å gjøre. Litt til å gjøre har vel aldri skadet noen?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.