Gå til sidens hovedinnhold

«Hvordan ville du lest dette om du var permittert?»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den opprinnelige teksten jeg skulle levere til ukens «inni mitt hode»-spalte var for dårlig. Jeg kan like gjerne innrømme det.

Den handlet om at jeg plutselig har tusener igjen på kontoen i forkant av lønningsdag. Jeg bruker enkelt sagt ikke penger, nå når puber, konserter og kaféer er stengt ned, og fritidsreiser er avlyst.

Den var forsøksvis lettbeint skrevet, og så gjort ut ifra et perspektiv der dette var normalen for folk. Det var først da jeg ba en kamerat lese over den at jeg innså den måtte stoppes.

«Hvordan ville du lest dette om du var permittert?»

Les også

Hytte? Å hytte! Å hutte tu!?

Min situasjon ville ellers kunne kalles relativt normal. En vanlig norsk lønn, streite faste leieutgifter og ingen forsørgeransvar. Ikke i overkant romslig, men jeg skulle klart en helgetur til Italia i april.

Men nå er alt er endret. Jeg er plutselig ekstremt privilegert. Jeg er ikke permittert, og har fortsatt full jobb å gå til. I tillegg kan jobben min relativt lett løses fra hjemmekontor.

Helt eller delvis permitterte, er imidlertid titusener landet over. Gode kolleger i markedsavdelingen på min egen arbeidsplass. Flere kolleger i bransjen. Nesten hele reiselivsnæringen.

Svært mange av vennene mine er permitterte, eller har måttet permittere sine ansatte. Mange av dem er studenter, og må ta ekstra lån for å klare seg.

Les også

Jeg kjente at nå skjer det noe jeg kommer til å huske for alltid. Noe historisk. Noe skjellsettende.

Framtiden er usikker for mange jeg er glad i. Slik er det for alle akkurat nå.

Når vi i tillegg ikke treffes på samme måte som før, blir det lett å krype inn i sin egen situasjon. Det var det jeg gjorde.

Helgeturene til Italia vi ikke drar på, utepilsen vi ikke drikker på brygga, og alle konsertene vi ikke får med oss. Grunnene til at jeg nå sitter igjen med mer penger bekymrer meg, helt enkelt.

Hele næringslivet, spesielt restaurant, uteliv og kultur som driver på svært små marginer, er avhengige av at folk bruker penger. Selv om instinktet er å holde igjen.

Les også

Færder og Tønsberg får 57,7 millioner koronakroner i første runde: – Å handle raskt og med kraft er avgjørende

Den økonomiske solidariteten vi har lagt opp til, må komme fra dem som har mulighet. Det er ikke alle som har råd til å avstå fra å få refundert hele festivalpass. Det er ikke alle som har råd til å vippse virtuelle kaffekopper til favorittkafeen i tide og utide.

Når «alle» oppfordrer til å bruke penger solidarisk og ikke be om penger tilbake, meg selv inkludert, skjønner jeg det kan virke arrogant overfor enkelte. Spesielt når det stort sett kommer fra de av oss som uansett har muligheten.

Men poenget står. Vi som står i en noenlunde trygg situasjon må bruke penger, helt enkelt. En god runde hos frisøren, gjerne med knivbarbering. En god biffmiddag etter jobb en onsdag.

En slags hverdagsluksusdugnad, kan man si. Så får jeg heller spare litt mindre den måneden.

Kommentarer til denne saken