Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor har vi så skyhøye forventninger?

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Nordmenn har forventninger. Alt fra at Haaland skal score hat trick i hver eneste kamp til at Erna skal styre landet gjennom en pandemi uten en eneste feil. For ikke å snakke om listen over drømmemannen/drømmedama. Eller la oss begynne med akkurat det:

På Tinder sveiper vi til venstre, altså avslår, vedkommende om hen har for mange gruppebilder. Venstre blir det også hvis hen ikke har gruppebilder. For mange selfier, nei takk. Ingen selfier, nei takk. Ingen bio: Njæ. Lang bio: Njæ. Kjedelig bio: Njæ. For informative bio: Njæ.

Du skjønner greia. Vi har forventninger. Både til de vi ligger med, men også naturligvis til de som styrer landet vårt. Men hvorfor har vi så himla høye forventninger og hva forventer vi egentlig?

Tidligere dette året skrev jeg om nyttårsforsetter og at veldig generelle mål nesten aldri funker. Men veldig generelle og uforståelig forventninger, det er ikke noe stress!

Jeg tok ei liten runde med en vennegjeng for å høre om deres forventninger til «drømmepersonen». De kom fram til at vedkommende må ha utdanning eller jobb, være hyggelig, pen, ha sosiale antenner, må bidra i forholdet og må være «perfekt for deg». En god miks av generelle ord og uttrykk der altså.

Så hvordan setter man realistiske forventninger? John Gottman har en doktorgrad i psykologi, og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid rundt ekteskapelig forpliktelser og skilsmisser. Derfor har han også en god del svar når det kommer til forventninger.

Han mener først og fremst at man bør se etter et «bra nok» forhold, ikke det perfekte forholdet. Man bør ha forventninger til hvordan man blir behandlet, og bør være enig om grunnleggende verdier som påvirker forholdet, deriblant hvordan man bør oppdra barn og hva kjærlighet er.

Han understreker også at det ikke er vits i å ha altfor lave forventninger, fordi undersøkelser har funnet ut at folk med lave forventninger blir i dårlige forhold, mens de med høye forventninger blir i gode forholder.

Det viktigste her er altså at man har forventninger til hvordan man blir behandlet. Å ha forventninger som at «drømmepersonen» skal være pen, kjekk eller ha en god utdannelse er altså ikke like viktig, da det er lettere at disse forventningene ikke innfrir. Samtidig er disse forventningene uviktig, da de ikke påvirker deg i like stor grad som hvordan du blir behandlet.

Så la oss fortsatt ha høye forventninger, men kanskje det er greit å gå en runde med seg selv om hvilke forventninger man har til andre?

Kommentarer til denne saken