Antall døde har vært vanskelig å tallfeste, anslagene varierer for Hiroshima og Nagasaki mellom 110 000 og 210 000, men Nordheim mener å vite at det var det nesten eksakte tall 213 000. Uansett var dette et forferdelig utfall av bombingen. Nordheim legger også til, muligens for egen regning, at «snikende sykdommer fra radioaktiv stråling … har rammet ofrene helt opp til våre dager».

Men dette siste stemmer ikke; det var – utrolig for mange – knapt noen langtidsvirkninger. Ingen mutasjoner, ingen misdannelser i kommende slekter. Dette er vitenskapelige kjensgjerninger, og for sikkerhets skyld må jeg understreke at det ikke er meningen at de skal rettferdiggjøre videre bruk av atomvåpen! Men det kan vel være greit å holde seg til fakta, for i diskusjon om atomvåpen er det neppe nødvendig å dikte opp ekstra redsler.

LES OGSÅ: Aldri mer Hiroshima – aldri mer Nagasaki

I debatten som tar utgangspunkt i Hiroshima og Nagasaki er det ellers mange som i likhet med Olav Nordheim forteller historien som om dette var to fredelige byer i Japan som plutselig ble bombet av de fæle amerikanerne. Jens Bjørneboe skrev et dikt i samme stil, «Vise om byen Hiroshima»:

Det var en vakker morgen

Udi Hiroshima by

En sommermorgen nittenfemogførti. Og solen ja den lyste

Fra en himmel uten sky

En sommermorgen nittenfemogførti.

Småpikene de lekte

Udi have og blant trær

....... osv.

Og i denne idyllen kastet altså amerikanerne atombomber.

Mangler det ikke noe i beretningen? Blir det ikke som å skrive en historie om annen verdenskrig og la historien begynne med den britisk-amerikanske bombingen av Dresden (også i 1945) med rundt 25.000 døde? Kanskje det er bakgrunnen og forhistoriene som her er pinlig fraværende?

LES OGSÅ: Sikkerhet – men uten atomvåpen

Japansk aggresjon

Her kommer en påminnelse til Olav Nordheim (styremedlem i Vestfold Senterparti): Før august 1945 hadde Japan ført en aggressiv og hensynsløs angreps- og okkupasjonskrig mot en rekke land i Sydøstasia. Det begynte med Kina i 1937. Denne asiatiske Stillehavskrigen, som er lite omtalt og adskiller seg fra Stillehavskrigen mellom USA og Japan, hadde et antall dødsofre på 25 millioner ut fra forsiktige anslag. Av disse var 19 millioner sivile. Den mer kjente Stillehavskrigen kostet opp til 2,5 millioner livet, men her er sivile tap av ikke-japanere utelatt. Dette er kanskje en del dødsfall som er å regne med før man uten videre forferdes av Hiroshima og Nagasaki?

Videre: Det var en rådende oppfatning i USA i 1945 at Japan ikke ville kapitulere uten en amerikansk landgang og kamp i selve Japan. Ut fra erfaringene ellers i Stillehavskrigen, hvor japanske tropper kjempet bokstavelig talt til siste mann, vurderte amerikanerne at en landgang i og okkupasjon ville koste fra 100.000 til 1,2 millioner amerikanske liv. I tillegg kom selvfølgelig enorme tap av sivile japanere.

LES OGSÅ: Det er valgene vi tar i dag som blir skrevet inn i historiebøkene

Nordheim understreker i sin appell hvor storsinnede de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki opptrer: «De har ikke bedt om hevn.» Altså hevn for ca. 200.000 dødsofre som ledet til slutten av Stillehavskrigene. Men det er kanskje flere som ikke har bedt om hevn, nemlig overlevende etter de minst 19 millioner døde sivile som følge av japansk aggresjon.

Krig er ille, atomkrig ekstra ille – men det er fullt mulig å drive bestialsk utryddelseskrig uten atomvåpen. Dette er kunnskap som det kanskje er greit å ta med seg før man overveldes av ureflektert medfølelse.