Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mer enn åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Én million sjøfugler dør av plastforurensing hvert år. 100000 sjødyr dør av plastforurensing hvert år. Vi leser om dette hver dag. Hvorfor er det fremdeles noen som ikke tror på dette? Hvorfor gjør vi ikke noe?
Vi ser at tallene er enorme. Vi ser svart på hvitt at vi må gjøre noe.
Men jeg har lagt merke til flere positive endringer. Vi kan få tak i rømme som kommer i pappbeger. Og vi kan kjøpe yoghurter med mindre plastemballasje. Men vi som forbrukere av slike varer, må også gjøre en endring. Vi er nødt til å sortere søpla vår. Vi kan ikke kaste søpla vår i naturen. Hvis vi ikke gjør dette, vil ikke endringene ha noe effekt.
Å kaste søppel i en søppelkasse er ikke vanskelig. Allikevel ser jeg plast og annen søppel på bakken hver eneste dag. Og det er overalt. Langs veier, i grøfter. Overalt.
Hvorfor innser vi ikke at søpla ikke hører hjemme i naturen? Plasten vi kaster ut i naturen, vil ikke forsvinne med det første. Det kan faktisk ta flere hundre år før noe av det forsvinner. Plast som havner i havet, vil aldri brytes fullstendig ned. Den brytes kun ned til mindre biter.
Plast som havner i havet, vil aldri brytes ned. Tenk over det neste gang du kaster søppel i naturen.
All plast vi kaster, vil ha negative konsekvenser for oss selv. Dette er kanskje ikke lett å innse med en gang. Men når vi blir fortalt om de store konsekvensene det vil få, kan det gjøre en forskjell. Når vi får vite at plasten vi kaster rundt oss, vil komme tilbake inn i kroppene våre senere. Dette gjennom mat, gjennom drikke, og gjennom lufta vi puster inn. Mat. Drikke. Luft. Hvordan kan det vi trenger mest av for å overleve, også føre til en stor fare for oss? Og ikke minst for livet i havet. Én million sjøfugler dør av plastforurensing hvert år. 100000 sjødyr. Det er ikke noe vi kan ignorere.
Sorter søpla di.
Ikke kast søppel i naturen.
Dette er ikke store endringer. Men hvis vi alle gjør en innsats om å forandre, kan det gå. Vi kan sammen gjøre åtte tonn plast om til sju. Det vi gjør kan virke som lite. Men vi vet ikke hvor nødvendig det kan være for fremtiden. Å starte er det viktigste, syns jeg. Så tar vi det derfra.