Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor Norge er godt rustet til å møte pandemier

Artikkelen er over 1 år gammel

Alle mennesker kan bli smittet av koronavirus. Likevel er det slik at koronapandemien (og andre pandemier/kriser) rammer urettferdig fordi den oftere rammer personer med dårlig økonomi og lav utdanning enn personer med god økonomi og høy utdanning.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeidstakere med lav inntekt har i mindre grad mulighet for å jobbe hjemmefra, og utsetter seg selv derfor lettere for smitte. Eksempler på dette er renholdere, butikkmedarbeidere og en del helsepersonell. Det er slike yrker som holder hjula i gang og som nå regnes som yrker med samfunnskritiske funksjoner. I tillegg er det slik at konsekvensene av å bli smittet, eller av ikke å få jobbe, er større fordi de har mindre finansiell buffer enn folk med god finansiell basis. Helseplager som hjerte- og lungesykdommer forekommer oftere hos folk med lav utdanning og lav inntekt. Disse bør derfor være ekstra forsiktige (holde seg hjemme), og er særlig utsatt dersom de smittes av korona.

Dette gjelder for folk i alle land, også i Norge. Likevel vil vi hevde at Norge er bedre rustet til å møte koronakrisen enn de aller fleste andre land. Det er fordi krisen krever dugnadsånd, fellesskap, tillit og kunnskap – noe vi har mye av i Norge. I internasjonal sammenheng scorer Norge særlig høyt på tillit mellom enkeltpersoner og tillit til myndigheter – faktisk høyest i verden. I tillegg har vi en høyt utdannet befolkning som tar til seg helsekunnskap og informasjon om verden generelt.

Les også

FHI: Koronaepidemien er under kontroll og på retur i Norge


I media sies det at vi er heldige som har et godt organisert helsevesen og at dette helsevesenet gir like gode tjenester til alle – uavhengig av inntekt. Dette handler imidlertid ikke om flaks - det handler om et bevisst politisk valg gjennom mange år. I Norge betaler vi skatt etter evne og får tilbake et likeverdig helsetilbud som gjelder alle. Det er ikke tilfellet i særlig mange land. I tillegg har vi velferdstjenester som arbeidsledighetstrygd og sykepenger som også gjelder alle innbyggere uavhengig av private forsikringer. Dette ser vi betydningen av i dag. Offentlige helse- og velferdstjenester koordinerer sine innsatser på en relativt effektiv måte over hele landet. Redaktøren i det britiske medisinske tidsskrifter Lancet etterspurte for ikke lenge siden nettopp slike universelle og likeverdige helse- og velferdstjenester for å møte koronakrisen mest mulig effektivt.

Les også

Muntlig eksamen i videregående skole avlyses

Norge er ett av landene i verden med færrest fattige og minst inntektsforskjeller i befolkningen. Det er dette som er viktigste grunn til at vi har en høy generell tillit i samfunnet og som gjør at vi opplever sterkt fellesskap og kan mobilisere til dugnad. Det er ingen tilfeldighet at det er slik i Norge – også dette er et valg landet har gjort. Og dette valget har i stor grad blitt tatt av partene i arbeidslivet.

Godt organiserte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har gjennom solidariske lønnsforhandlinger skapt små inntektsforskjeller i nært samarbeid med myndighetene. Dette trepartssamarbeidet utgjør i stor grad «virkestoffet» i den norske arbeidslivsmodellen. Denne modellen gjør også at norsk næringsliv er konkurransedyktig og gjør det svært godt i internasjonal sammenheng. Faktisk rangeres Norge på topp av alle land mht. å ha en robust økonomi til å møte kriser (Global Resilience Index). Mange vil si at dette skyldes oljeinntekter, men blant de syv høyest rangerte landene finner vi også Danmark, Finland og Sverige. De har ikke olje, men de har samme arbeidslivsmodell som oss.

Les også

Jasmine og Vibecke stengte aldri butikkene sine: – Vi er mer kollegaer enn konkurrenter. Det har vært fint i det siste


Norge har gode forutsetninger for å takle koronakrisen pga. universelle helse- og velferdstjenester og en arbeidslivsmodell med små inntektsforskjeller, høy grad av tillit og fellesskapsfølelse og en robust nasjonal økonomi (se bl.a. NRK-serien «Slik er Norge» med Harald Eia).

Gjennom koronakrisen har vi blitt oppmerksomme på hvor viktig disse faktorene er. Vi har sett at land som har en svak velferdsstat kommer dårlig ut av kriser. Vi vet at en god velferdsstat skyldes et godt arbeidsliv hvor de fleste er med, og hvor de fleste tjener nok til å ha det bra. Vi har lært at det fremmer tillit til myndighetene, og til hverandre. Vi vet at vi vil få hjelp når vi trenger det. Enn så lenge.

Det er urovekkende at vi i Norge ser økende inntektsulikheter og at velferdsstaten og den solidariske velferdsmodellen har vært angrepet og forsøkt nedbygd over lang tid. Koronakrisen har vist oss hvor viktig det er å holde på offentlig kontroll av helse- og velferdstjenester. Det vil vi at skal opp på dagsorden igjen når krisen er over. Tydelig og klart!

Les også

Denne populære konserten er avlyst

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.