Synet hans står i direkte motstrid til den kritiske høringsuttalelsen til SV i Færder. Egeland ser prosjektet «Vidar» som «en stor mulighet» (tb.no 18.01.22). Han mener at det er beheftet med små miljøproblemer og er gunstig lokalisert.

Der lederen i Færder næringsforening, Tor Lie, (oyene.no 18.12.21) sier han «støtter alt» som kan gi mer strøm, og griper til metaforen om at «en må være villig til å knuse egg for å lage omelett», driver Egeland med en oppsiktsvekkende bagatellisering av de negative konsekvensene.

Det virker som om han gjorde seg opp en bastant mening på grunnlag av en generell holdning til havvind, og uten for eksempel å ha lest de viktige høringsinnspillene fra BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening), BirdLife Vestfold, Store Færder Ornitologiske Stasjon (SFOS) m.fl. BirdLife argumenterer for at anlegget vil true bestanden av fra før desimerte bestander av sjøfugl. Noen arter vil kollidere med turbinene, mens andre vil bli fordrevet fra områdene sine.

LES OGSÅ: Lars Egeland (SV) er positiv til vindkraftanlegget: – Vi trenger mer kraft, og noen steder må det bygges ut

SFOS har drevet med ringmerking av trekkfugl på Store Færder siden 1963, og sitter på enormt med empiri. Høringsuttalelsen deres er gjengitt i sin helhet i oyene.no og tb.no den 30. januar. Det bør veie tungt når de konkluderer med at:

«SFOS mener en vindturbinpark i Skagerak vil kunne ha stor negativ effekt på en rekke arter av trekkende fugl. Påvirkningen vil være både gjennom lys nattestid med antatt kollisjoner slik det er kjent fra fyrstasjoner, høye vindturbiner som fastpunkter fugl vil trekke mot for hvile og faren for kollisjon med rotorbladene. Det store antallet og omfattende arealet for vindparken vil etter vår vurdering ramme store deler av trekkende fugl som krysser Skagerak vår og høst. Millioner av fugl av mange arter vil måtte passere gjennom vindparken både vår og høst. …basert på de erfaringer som finnes, blant annet med registrerte kollisjoner med et lyspunkt som Færder fyr som ligger iden samme trekkruten, er det overveiende sannsynlig at en vindpark som planlagt i Skagerak vil ha svært negativ effekt på bestander av mange arter trekkende fugl samt lokale bestander av sjøfugl.»

Rødt stoler ikke på en konsekvensutredning i regi av selskapet Zephyr, som har vært blandet inn i flere av de mest betente konfliktene om vindmølleparker på land. Selskapet har solgt to av de anleggene sine på Vestlandet videre til amerikanske Blackrock, som er verdens største kapitalforvalter og investeringsselskap, og norske subsidier endte i skatteparadis. Vindindustrien har vært drevet fram gjennom dårlige beslutningsprosesser, der lokalsamfunn og befolkning i mange tilfelle har følt seg lurt.

LES OGSÅ: Vindparken Vidar – en stor mulighet som må utredes grundig

«Vidar» er initiert av Zephyr, og ikke av svenske myndigheter, men det er planlagt flere andre store turbinanlegg sør for denne. Det smaker av kupp når et selskap som er eid av Viken fylkeskommune og kommuner i Østfold og Buskerud synes det er OK med en høringsfrist som gjør at de færreste har hatt anledning til å sette seg skikkelig inn i planene. Her trengs det maktkritikk, Egeland!

I det grundige høringsutspillet fra oss i Rødt Tønsberg og Færder påpeker vi likevel en rekke nye temaer som bør med om det blir vedtatt konsekvensutredning. (Vi har ikke sett noe liknende fra Egeland.) Vi synes det er spesielt påfallende at et høringsgrunnlag fra et norsk offentlig selskap ikke har med behovet for særskilt å vurdere konsekvensene på norsk side, og ikke minst for en Oslofjord i økologisk krise. Heller ikke mulige virkninger for sikkerheten for skipstrafikken eller for «rekreasjonstrafikk» med mindre båter, er med.

LES OGSÅ: Svenske Camilla fikk sjokk da hun leste om vindmølleparken i TB: – Jeg tenkte bare «what?»

Ilandføringen av krafta fra anlegget er ikke med i denne høringsrunden. Går en videre med prosjektet nå, risikerer vi kanskje at det i neste omgang kanskje blir lagt grenseoverskridende hybridkabler for enda mer krafteksport og høyere priser på strøm. Den grønne kraftkrevende industrien i Norge er allerede truet av de høye prisene.

I vår tid må vi bekjempe både global klimakrise og naturkrise, og klimakampen og naturvernet dreier seg grunnleggende sett om det samme. Noen ganger stilles vi likevel overfor dilemmaer. Grove naturødeleggelser er imidlertid ingen farbar vei til «det grønne skiftet». «Vidar» må forkastes, ikke «grønnvaskes».