Det er helt ok at Paul Grøtvedt i sitt siste innlegg i TB bekrefter det jeg allerede har kommentert i avisa, etter å ha lest Lene Lauritsen Kjølners kronikk, proppet av ufine karakteristikker.

Paul Grøtvedt liker ikke at jeg etterlyser folkeskikk og debattetikk. Mennesker som rir høye hester gjør som regel ikke det. De vil ha seg frabedt at andre enn dem selv setter dagsorden. Men, jeg gir Grøtvedt helt rett når han skriver: «Jacobsen bryr seg ikke om kritikkens innhold og argumenter», og: «Vår kritikk av blokkbebyggelse og byutviklingen.» har gått Jacobsen hus forbi.

Ja visst, Grøtvedt! Det har riktignok ikke gått meg hus forbi, men byutviklingen du og Kjølner ønsker å løfte, ønsker å påvirke, forsvinner i tåka. Det var nettopp utgangspunktet for min kommentar til TB. Ikke byutviklingen i dag eller hva som har skjedd etter krigen. Det vet jeg ingenting om. Debattform, offentlig ordskifte og kommunikasjon, derimot, det vet jeg mye om.

LES OGSÅ: Ren propaganda fra kommunikasjonsekspert

Måten Kjølner og Grøtvedt kommuniserer høylytt på, med ufine karakteristikker og spekulasjoner, er trist for byen, fordi gode innspill og konstruktive invitasjoner til samarbeid om de gode løsningene, blir umulig. Hvem orker å debattere eller samarbeide med noen som mener du er håpløs i jobben du gjør?

Det er med debattanter som med fotballspillere. Blir du for hissig. Klarer du ikke å styre karakteristikkene. Blir taklingene for tøffe. Ballesparkene for åpenbare. Da blir det gjerne gule eller røde kort. Du setter deg selv på sidelinja.

LES OGSÅ: Tømming av orale latriner i full offentlighet er aldri OK

Jeg leste Lene Lauritsen Kjølners kronikk to ganger. Ikke fordi jeg er tunglest eller ser dårlig, men fordi jeg sjelden leser en kronikk av en spaltist i lokalavisa hvor karakteristikkene er så flåsete og respektløse. Hvorfor i all verden bruker Kjølner dette språket? Har hun virkelig en så dårlig sak at argumentene hun ønsker å torgføre ikke snakker for seg?

Det var min umiddelbare reaksjon. Dermed forsvant byutviklingstematikken i tåka. For meg, som gammel journalist og kommunikasjonshåndverker i noen tiår, var dette det interessante: Hva får oppegående mennesker til å rase i avisspaltene hvis de virkelig ønsker å påvirke, ønsker å endre det de mener er feil?

LES OGSÅ: Smakløst og lite stilig

Innflytelse krever respekt

Jeg snakker ofte med politikere, i regjering, på Stortinget, på fylkes- og kommunenivå. Er det ett minste felles multiplum jeg har erfart, er det at politikere i de aller fleste tilfellene er genuint engasjerte mennesker. De aller fleste lydhøre og enkle å forholde seg til. Man kan like eller ikke like de ulike partiprogrammene, men du kommer aldri i posisjon vis-à-vis politiske systemer, hvis du ikke har respekt for hva de driver med. Stadig heftigere hudfletting av politikere er både et alvorlig og demokratisk problem.

Grøtvedt og Kjølner er tidligere politikere. Hvorfor er de ikke fortsatt på den politiske arenaen, der de avgjørende vedtak fattes? Hvorfor tror de at å stå på utsiden, å hamre inn bøllete utsagn om politisk hjelpeløshet, endrer på noe som helst? Dette vitner om en fundamental mangel på respekt, både for demokratiske prosesser og lokalpolitikere som bruker mye av sin fritid på politikk.

LES OGSÅ: Bjørn anbefaler verken metoden til Will Smith eller Kjølner: – Du kjefter ikke opp svigermor ustraffet

For noen år siden snakket jeg om nettopp dette i en kaffeprat jeg hadde med daværende stortingspresident. Presidenten fastslo det åpenbare: «Det er selvfølgelig et langt bedre utgangspunkt for dialog med meningsmotstandere hvis vi ikke først sparkes på skinnleggen og deretter inviteres til samarbeid».

Når strategien går på mistenkeliggjøring av både motiver og handlinger, som preger debattinnleggene til Kjølner og Grøtvedt, i tillegg til utidige merkelapper og konspirasjonsteorier av typen «propagandamaker for politikere og utbyggere», som er Grøtvedts tøvete leggspark til meg i dag. Hva er hensikten utover å trakassere?

LES OGSÅ: Spaltist-busters

Strålende by

Flyttet kona og jeg fra Fornebu til Tønsberg i mai fjor fordi Tønsberg er et worst case-scenario? Selvsagt ikke. Vi flyttet fordi vi hadde et veldig godt inntrykk av byen, noe vi til fulle har fått bekreftet. Tønsberg er en strålende by å bo i. Ikke dermed sagt at også jeg kan ha synspunkter og innspill om byens visuelle ve og vel, men det kan jeg i så fall meddele ordføreren i likhet med alle andre, i konstruktive ord- og tonelag, i den grad jeg mener det er viktig.

By- og samfunnsutviklingen i Tønsberg er avhengig av et debattklima basert på saklig fundert argumentasjon. Respekt for andre meninger og demokratiske prosesser, og ikke minst positive og meningsfylte innspill. Endeløse debatter om håpløshet blir ikke noe annet enn nettopp håpløshet.

LES OGSÅ: Ordfører-Anne sier det har skjedd «fysiske tildragelser» i utbyggerstriden, men vil ikke si hva

Dagens vennskapelige moral får derfor være følgende:

Alle kan hevde egne meninger, men har du ikke respekt for andre, blir du heller ikke hørt. Husk: Det er en meget tynn linje mellom selvtillit og arroganse.