Gå til sidens hovedinnhold

«Hyggelig kar» klinger unektelig bedre enn «rik drittstøvel»

Da er det jul igjen og på tide å ønske seg noe fint.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Selv hadde jeg ønsket meg juletur til London, men nå har jeg skrudd ned ønskene til «en hyggelig jul, munnbind i ulike farger, flere vaksinerte i samfunnet og minst mulig snø». Det ser ut til at julen 21 kan bli som julen 20, bare med litt mer vaksiner i omløp og mer erfaring med å gå på tå rundt folk. Men det er forunderlig at de som kan, ikke peller seg til nærmeste vaksinestasjon og gjør livet litt lettere både for seg selv og for alle oss andre. Ta en for laget, liksom, ikke vase rundt i sin egen ego-boble mens man maser om 5G, fake news og at noen vil overvåke en.

Jeez, om man er så interessant at noen har interesse av å overvåke en, så vil jeg tro det var kjent fra før. Jeg tror ikke noen regjering på denne jord har interesse av å overvåke en førtiåring fra indre Grukkedal som er lærervikar og frivillig i sanitetsforeningen. Min teori.

Les også

Signaturen «slapp unna» – landets styggeste bygg er kåret

Hvorfor gidder man?

Av og til lurer jeg på hva enkelte ønsker seg. Hva gir man en med hyttepalass på Tjøme, men med så god tid at man stabler hagemøbler i stier, anlegger kompost der folk bader, brummer mot andre og henger opp vimpler med firmanavn? Antakelig mye, men jeg tror man kan bygge muskler på andre måter enn å løfte hagemøbler. Kast robotklipperen og klipp selv, f.eks, og redd noen pinnsvin på kjøpet. I tillegg blir man blid av å røre seg. Men det er kanskje en form for tidsfordriv å være en Scrooge, gå rundt med forknytte nakkemuskler, sinnarynker og en advokatregning på størrelse med statsbudsjettet? Hvorfor gidder man? Man kunne invitert folk på en is der de tråkker over plenen ens, slått av en prat, eller tatt en gløgg nå i julen, lyttet til fuglesangen - og gått inn i historien med et ettermæle som kunne gjort seg på en gravstein? For «hyggelig kar» klinger unektelig bedre enn «rik drittstøvel».

Les også

Cathrine (44) har utviklet byen vår i 13 år, nå slutter hun: – Vi må fortsette å vokte om sentrum

Utbyggerne sikler

Men ettermæle ... hvem bryr seg? Kanskje ikke så mange. Så lenge man lever greit, får sine to utenlandsferier i året, har hytte med varmepumpe, ny elbil og ungene skikker seg, så virker det som folk går på autopilot. Men det er vanlige folk. Vi skal høyere enn det, vi skal til min evige kjepphest: arkitekter og utbyggere.

Først og fremst vil jeg gratulere arkitektene bak signaturbygget på Kaldnes med god pallplassering til Grøss-prisen. Synd bygget ikke vant, det hadde det fortjent. Men herregud, arkitekten er i godt selskap. Her på Nedre Råel har vi fått utsikt til Kremmerhuset ikledd gull. Det er så harry at vi grøsser på ryggen. Hele greia burde vært smeltet om til en Grøss-medalje. Og så har vi resten av uhyggen på Kaldnes, vi har Færder videregående som burde hett San Quentin. Vi har rugekasser langs Åsgårdstrandsveien, en gresselig blokk der Herholdt Andersen lå, et sykehus som eser utover som en overgjæret brøddeig – og i ulike farger og stilarter (om man kan nevne stil i denne forbindelse), et høyt «Stasjonen»-bygg der det tidligere lå designet funkis, et stakkars, gammelt hus i Stoltenbergsgt som er utsatt for utbyggernes sikling ... Til og med eplehagen til naboen vår står for fall, der svigerfar en gang drev med epledyrking, matet fasaner og hadde bikuber ved hekken. Jeg prøver å ikke tenke på det.

Les også

Evianne (36) må trolig flytte fra strømregningen: – Jeg har ikke brukt vaskemaskinen siden oktober

Motsatt juleønske

Nå har noen pengetellere tatt for seg bygget Møllegt/Storgt og vil jaggu gjøre det også høyt og mørkt. Der man kunne ha bygget seg et ettermæle som «utbyggeren som tar vare på kulturen», kjører man på med samme ødeleggende stil: Legg på til fem etasjer, si at det gamle er ubrukelig, få maksimal inntjening, gjør gatene mørke. Der man kunne restaurert, bygget opp hjørnetårnet som var der en gang og faktisk skapt en attraksjon som kunne gledet folk. Jeg fatter det ikke. Gamle Tønsberg ønsker seg i hvert fall ikke flere slike utbyggere til jul.

Og beboerne i Nedre Langgt 19 har antakelig et motsatt juleønske i år, de ønsker vekk et par etasjer. Og jeg forstår dem så inderlig vel.

Men hva ønsker en utbygger seg til jul? Jeg er utstyrt med livlig fantasi, og i glimt ser jeg for meg en utbygger i smoking foran et minimalistisk juletre – inne i en betongvilla i moderne betong – mens han pakker opp en kjempepakke. Inni den befinner det seg en opptrekkbar politiker med diger skrue i ryggen (sorry, jeg er født på sekstitallet) – og skruen kan vris rundt. Utbyggeren trekker og slipper, politikeren sier bare «ja, ja, ja, ...» helt til den folkevalgte må trekkes opp igjen. Og når sant skal sies så tror jeg ikke det er så innmari langt fra sannheten. Jeg ønsker byen vår en god jul, det kan den sannelig trenge.

Kommentarer til denne saken