Gå til sidens hovedinnhold

Hytte? Å hytte! Å hutte tu!?

I 2013, lenge før Are Kalvøs hyttebok fra et visst sted, ga Jenny K. Blake ut boken «The Norwegian hytte – the essential guide to the great norwegian hytte». 2020 har garantert gitt henne nye kapitler å skrive.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Blake, som opprinnelig er fra Australia, har bodd i Norge i mange år. I boken, hennes fjerde hvor hun tar oss nordmenn på kornet, setter hun søkelyset på det norske hyttelivets mange pussige og morsomme detaljer. Sett med utenlandske briller.

Jeg er redd et nytt kapittel hadde blitt pinlige greier.

For mens koronaen herjer og etterlater seg tusenvis av døde verden over, så lar noen av oss nordmenn hisse seg mest opp over at vi (eller de, de som har hytte) ikke får reise på hytta denne påsken. Som bare et av maaaange tiltak for å hindre spredningen av koronaepidemien i Norge.

Jeg trodde først reaksjonene var tull, men så visste de seg å være dønn alvorlige. At regjeringen får gjennom kriselover som gir dem stort spillerom, det var det ikke mange utenfor jussens kretser som ropte opp om.

Men å nekte tur på hytta? Da ble det hyttet med nevene rundt omkring.

Mange nordmenn har tydeligvis noe som nærmest ligner et religiøst forhold til hytta si, og til hytteturene sine. Som du skjønner så er ikke jeg blant dem.

Det var ikke måte på hvilke psykososiale og helsemessige konsekvenser det ville få for den enkelte å bli nektet hyttepåske. Argumentet om at hyttekommunenes helsevesen ikke var dimensjonert for storinnrykk, hadde tydeligvis like stor sjanse til å nå fram som en dagpengesøknad til Nav. Jammen, det er jo bare jeg som skal på tur, sutret Ola Hyttemann.

Heldigvis viser de aller fleste hyttefolk både klokskap og solidaritet. Men i krisetider er alltid en Ola Hyttemann som vet råd.

De første smartingene fant ut at de kunne melde flytting til kommunen der de har hytta si. Så viste det seg at det muligens kom en skattesmell av slik flytting, og at folkeregistrene ikke hadde planer om å behandle flyttesøknadene før korona-situasjonen var avklart. Og det var kanskje ikke så smart likevel.

Men noen var enda smartere. De fant ut at de skulle kreve reduserte kommunale avgifter og eiendomsskatt for den perioden de ikke får lov til å bruke hytta.

Å hutte tu, sier jeg.

Ikke misforstå. Jeg har ikke noe imot verken hyttefolk eller hytteturer.

Jeg skjønner at hyttekommunene har ønsket hytteutbyggingen velkommen, og at hytteturistene legger igjen store beløp i det lokale næringslivet.

Men dette dreier seg ikke om det. Det dreier seg om å ta en for laget, sette sitt eget ønske til side for felles beste. Jeg synes sykepleiere, på mange bilder på sosiale medier, sier det enklest og best;

«Vi er her for dere, vær så snill å være hjemme for oss».

OK?

Kos dere hjemme folkens, hytteeiere, venner av hytteeiere, folk som er helt uinteressert i hytteliv. Gled dere heller over at helsa forhåpentligvis holder, og at dere bidrar til fellesskapets beste ved å bli hjemme iår.

Så får vi alle en større sjanse til å oppleve en ny påske neste år.

Kommentarer til denne saken