Hytteforbudet fører til raskere smittespredning

MINDRE SMITTE HER: Forbudet mot å dra på hytta har derimot med stor sannsynlighet heller den effekten at det vil øke smittetakten i befolkningen. Foto: NTB Scanpix

MINDRE SMITTE HER: Forbudet mot å dra på hytta har derimot med stor sannsynlighet heller den effekten at det vil øke smittetakten i befolkningen. Foto: NTB Scanpix

Av

Med et hytteforbud oppnår man det motsatte av «å flate ut kurven». Man gjør den brattere.

DEL

MeningerVi befinner oss i en akutt krise, der frykt er en pådriver for raske beslutninger og resolutt handling. Målet med de tiltakene som er satt inn, er å begrense farten på smittespredningen.

Å redusere smittetakten i befolkningen vil kunne avverge en overbelastning av helsevesenet. Rask smittespredning vil kunne bety mangel på intensivplasser og respiratorer.

Byen mer utsatt for smitte

Forbudet mot å dra på hytta har derimot med stor sannsynlighet heller den effekten at det vil øke smittetakten i befolkningen. Det er godt dokumentert gjennom forskning at smitte spres raskere der det er tett mellom individer mottagelig for smitte.

Farten på smittespredningen i en populasjon er tetthetsavhengig eller frekvensavhengig, og ofte henger disse faktorene sammen. Byer er mer utsatt for smittespredning enn områder der folk bor og ferdes mer spredt.

I den situasjonen vi nå er i, er antagelig flere titusener av mennesker blitt tvunget til å være i for eksempel Oslo fremfor å spre seg ut og tilbringe tiden på hytta, relativt isolert fra andre.

Mennesker i Oslo smitter hverandre mange steder: T-baner, trikker, busser, butikker, parker, benker, osv. Alle steder man ferdes og tar på ting, eller hoster og nyser, kan man legge igjen smitte.

Jo flere folk, altså jo tettere befolkning i byen, jo raskere vil smitten spre seg. Noen titusener ekstra mennesker som er tvunget til å oppholde seg i disse befolkningstette områdene, vil bidra til raskere smittespredning og økt fare for akutt overbelastning av helsevesenet.

Er problemstillingen reell?

Et rop om hjelp fra store hyttekommuner utløste redselen for en kollaps i lokale helseapparat. Det var kanskje en betimelig bekymring, men først og fremst en hypotese. Løsningen man valgte, var altså et grep som øker smittetakten i byene.

Nasjonalt oppnår man da det motsatte av «å flate ut kurven». Man gjør den brattere. Spørsmålet man må stille seg, er om problemstillingen hyttekommunene skisserte, er reell, og i så fall om den kan løses med andre virkemidler.

WHO-rådgiver Johan Giesecke har uttrykt at hytteforbudet «er bare tull». Hvordan man utnytter Norges samlede helseressurser, skal jeg ikke uttale meg om.

Til det har jeg ingen faglig kompetanse. Det som synes sikkert, er at hytteforbudet øker smittetakten. Satt på spissen kunne den friske bybefolkningen like gjerne pålegges å dra på hytta. Dette ville i alle fall redusert tettheten av mennesker der smitten går raskest.

Naivt å tro

Så vil mange sikkert si at folk i byen kan holde seg innendørs, og i hytteområdene er det både skiheiser og afterski. Disse må selvsagt holdes stengt.

Folk får holde seg på eller ved hytta eller gå en skitur med god avstand. At folk i byen vil holde seg innendørs, er naivt å tro. Det har vi jo sett tydelig de siste dagene.

Fremdeles bruker mange kollektivtransport og går turer, og de må også i butikken som alle andre. Å unngå økt smittetakt ved å forby folk å dra ut av byen kan, logisk sett, bare gjøres ved samtidig å innføre portforbud, med alt det medfører av problemer og ressursbruk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags