Det var nok en enkel by, bygget i tre, frem til 1100-tallet, da mange kirker ble bygget i sten. I dag er det ingen av de gamle kirkene som står igjen innenfor den gamle bygrensen. Sem kirke er nærmest. Midt i byen lå Slottsfjellet, som ble en stor borg eller festning, Tunsberghus. I 1503 brant den ned, og stener fra borgen er i dag grunnmur for mange av husene rundt fjellet.

Tunsberghus burde vært bygget opp slik den en gang var. En diamant. En gedigen attraksjon. Alle kirkene brant eller ble revet. Her forsvant kulturskatter. Grunnmuren blir svak når historien blir borte.

I mine guttedager var Nedre Langgate en smal, snirklete gate med leiligheter, butikker og håndverk. I dag en smal gate med mye lecablokkhus. Noe ble bevart, men helheten er borte. Øvre Langgate er i bedre historisk stand. Bebyggelsen ved Haugar er bevart. Rundt Slottsfjellet er det mye rart å se. Gammelt og nytt. Farmannsveien 18 ble politistasjon på bekostning av gammel bebyggelse. Moderne leiligheter kom opp bak Domkirken.

LES OGSÅ: Nedre Langgate 19: Du må tåle så inderlig vel…

Kammegaten 5, med den gedigne teatersalen «Arbeider'n», brant i 1952, og ble erstattet av et leca-hus i 1968. En forferdelig løsning. Brygga holdt på å bli sanert, da man ikke skulle beholde det som så fattigslig ut. I dag er Brygga beviset på at det å bevare, vedlikeholde, utvikle og ta hensyn til fortiden kanskje er like økonomisk innbringende som leca-kulturens firkantede bygg. Hva hadde Tønsberg vært uten de gamle elementene som står igjen? Brygga er et godt eksempel på dette.

Nedre Langgate 19 er foreslått revet og erstattet med et nytt bygg. Det gamle grønne bygget, som inneholder blant annet Fretex, ble vel bygget en gang på 6o-tallet og er efter min mening ett av byens styggeste hus. Nå søkes det om å erstatte det med en nytt, moderne bygg, og jeg kan ikke se at det skal være noe i veien for det. Når et nybygg også kan sikre at et stort selskap blir i Tønsberg er det en klok avgjørelse om det kan bygges nytt. Å bygge opp igjen den gamle trehusbebyggelsen er det få som har interesse av. Beklageligvis, og kanskje ikke økonomisk realistisk.

LES OGSÅ: Nedre Langgate 19: Fra vondt til verre

Lommeboken viktig

Vi har kommet inn i en periode der lommeboken er et viktig element. Det skal være enkelt bygget, raskt bygget og tilpasset det markedet som gir den største profitten. Ikke en tanke på bevaring, ikke en tanke på helheten i vår herlige by, ikke en tanke på historien. Dessverre er så mye ødelagt i Tønsberg, ved branner og nedriving, at vi må finne oss i enkle, «moderne» løsninger, som ikke tar hensyn til historien og det bevaringsverdige. De tar imidlertid hensyn til byens utvikling og det skal også gjøres. Noe må vi vel greie å beholde, men det haster med å finne en helhetlig plan for hva som må bevares. Det skaper forutsigbarhet for alle parter.

Arkitektene får skylden for utviklingen. Arkitektene må få lov til å tegne i 2021 og legge igjen sitt visittkort fra vår tid. Det blir også en gang historie, som om noen hundre år er verneverdig. Men utviklingen burde ha samme effekt som ringer i et vann. Ringene spres utover fra et sentrum. De har et ansvar, men om de ikke kan tilfredsstille oppdragsgivers krav så får de kanskje ikke oppdrag.

På samme måte er kravet til utvikling av byen så sterkt at de lokale politikere også lett faller for investorenes krav. Byen skal jo vokse og det skal skaffes penger til kommunens kasse. Da må noe falle bort og erstattes. På sikt er det kanskje ikke lurt. Se på Mellom-Europa. Det gamle bevares, vedlikeholdes og markedsføres slik at vi valfarter dit. Vi har mye å lære her på berget.

LES OGSÅ: L

Har muligheter

Byen har arealer, sentrum har muligheter, og det gjøres noe med torv og grøntarealer, men når de nye katedralene som er kjøpesentrene eser ut på bekostning av de historiske små enhetene, da kan det hende at vi lever lykkelig en tid før postordretiden overtar, og vi sitter hjemme og handler kun på PC. Da er det at kulturen og de små enhetene, som også inkluderer, håndverk, kafeer, utstilling, museer etc. som skal kunne trekke til seg de som har låst seg fast til PC-en.

Det er ikke mye igjen av det gamle i Tønsberg, men det går an å bevare det som står. Det går an å løfte frem historien slik at de som skal leve i fremtiden kan se hvordan fortiden var. Snart er vår tid også historie.

Vi blir fattige om vi ikke spiller på lag med historien.