Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Atomvåpen og klimaendringer er de to eksistensielle truslene som menneskene står overfor. Hvordan kan avskaffing av atomvåpnene spille en avgjørende rolle for å hindre en ødeleggende klimakrise, og bidra til en ny «grønn deal»? Dette var tema for en rapport som organisasjonen NuclearBan la fram i Kongressen i USA i slutten av juni. Rapporten heter «Warheads to Mindmills» som et apropos til Bibelens slagord om å smi våpna om til plogjern, mer enn en rapport for vindmøller.
NuclearBan er en av partnerorganisasjonene til ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen, som vant fredsprisen i 2017. I Norge er Nei til atomvåpen en sentral partner for ICAN.
Atomvåpen er like farlige som de alltid har vært. Farene ligger i mulige ulykker eller at de blir tatt i bruk i krig og vil føre til lidelser for sivile som det ikke finnes noe helsevesen som kan håndtere. Men bruk av atomvåpen vil også påvirke klimaet. Vitenskapsfolk bar beregnet hvor mye sot som kan komme inn i den øvre atmosfæren om atomvåpen skulle blir brukt mot en stor by som f.eks. Moskva. Konklusjonen var 150 millioner tonn sot. Det vil kunne føre til en kjernefysisk vinter, det vil si at temperaturfall på opptil 7 grader. Det vil være dramatisk med tanke på at verden ellers er opptatt av å redusere Co2-utslippene for å unngå de dramatiske konsekvensene av en temperaturøkning på 2 grader.
Dessverre er det slik at en atomvinter ikke kan brukes som løsning på menneskeskapt oppvarming av kloden. Men hvis vi slutter å produsere atomvåpen har vi penger, hjernekapasitet og infrastruktur til å gjennomføre et grønt skifte. NuclearBans rapport «Fra krigshoder til vindmøller» lager et veikart for hvordan dette kan skje.
Å skaffe penger til et grønt skifte
Rapporten peker på at det nå pågår ny atomopprusting i mange land, ikke minst i USA. Å bruke penger på atomvåpen er ikke investeringer som gir framtidige inntekter. Tvert i mot er dette investeringer som kan føre til et ragnarokk. I USA brukes det cirka 55 milliarder dollar hvert år til atomopprusting. Det er ganske nøyaktig det samme beløpet som en effektiv ny grønn deal til kreve. Det er vanskelig å forestille seg at vi globalt kan finansiere overgangen til et fossiltfritt og bærekraftig samfunn, om vi fortsetter å bruke like mye penger som i dag på atomvåpen.
Å skaffe talenter
I 2016 gikk halvparten av ferdige studenter innen teknologi og realfag i USA, til selskaper som utvikler, bygger eller vedlikeholder atomvåpen. Skal vi få til et grønt skifte trenger vi de beste hodene for å utvikle mer bærekraftige løsninger innen energi, transport og produksjon. Da trenger vi alle talentene som i dag jobber med atomvåpen.
Å fremme internasjonalt samarbeide
USA, Kina og Russland står for over halvparten av klimautslippene i verden. Sammen med de øvrige fem atommaktene i verden utgjør disse landenes utslipp ¾ av alle klimagasser. Skal vi løse klimaproblemene, trenger vi at atommaktene samarbeider. Det går ikke hvis fokuset er å bruke trillioner av dollar til opprusting og såkalt modernisering av atomvåpnene. Det er derfor en nødvendig start på samarbeidet for å redusere klimagassutslipp, at atommaktene slutter å true hverandre med utslettelse.
Dessverre er det lite realistisk at USA vil slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men rapporten fra NuclearBan synliggjør hvilke fordeler det ville kunne føre med seg. En avvikling av atomvåpenindustrien vil føre til tap av 139.000 sivile jobber, men potensialet for nye jobber i en grønn deal er beregnet til over 7,9 millioner.