Fram til de nye fylkene er etablert fra 1. januar 2024, vil stillingen være prosjektleder og ha ansvar for å bygge den nye fylkeskommunen. Lønnen er satt til 1,7 millioner kroner.

Før jeg går videre, er det viktig å understreke at dette innlegget ikke er skrevet for å undergrave den som er tilsatt eller behovet for en slik stilling. Men selv om en fylkesdirektør fyller en viktig rolle og fortjener en lønn som gjenspeiler det store ansvaret, er det ikke til å komme forbi at nyheten om hva denne lønna er, har skapt reaksjoner.

Fylket kommuniserer i alle andre sammenhenger behovet for innsparinger nedover i organisasjonen, blant annet i videregående skole, som er den største budsjettposten i fylket. Her ser vi som er tillitsvalgte en ganske alvorlig forverring av det vi kan tilby fylkets ungdommer. Dette er et direkte resultat av nedskjæringspolitikken både de to gamle fylkene og det sammenslåtte fylket har ført over flere år.

LES OGSÅ: Slik forsvarer politikerne å bruke 1,7 millioner skattekroner i året på lønn til Toril Eeg

Kutt i skolen

Eksempler på nedskjæringer er innsnevring av fagtilbud, flere elever i klassene, reduserte midler til ekskursjoner, sammenslåtte grupper, færre timer til oppfølging av elever i praksis og så videre. Listen er lang og eksemplene er mange, men dette er noe av det fylket gjør for å spare penger. I lys av den nylig avbrutte streiken er det nærliggende å spørre hvor bekymringen for de sårbare elevene er i denne sammenheng.

Dersom det virkelig er noe som truer denne elevgruppa, er det en sparepolitikk som gjør det vanskeligere å fange dem opp og der tilbudene som finnes blir kuttet. Her kunne det faktisk ha vært en reell grunn for en bekymret regjering å gripe inn, for dette foregår på daglig basis over flere år, i motsetning til streiken.

LES OGSÅ: Kristian forsøkte å redusere lønna til Toril Eeg, men ble nedstemt. Nå kan hun håve inn 1,7 mill. i året

Samtidig har hverken rikspolitikere eller fylkespolitikerne i Vestfold og Telemark evnet å vise magemål i det man ønsker å putte inn i skolen. Hver august kommer de ansatte tilbake til en arbeidsstart der en fast post på programmet er nye oppgaver som skal utføres. Jeg har jobbet i fylket i snart 20 år, og har fortsatt til gode å se at arbeidsoppgaver blir tatt ut. Dette betyr jo at det blir enda mindre tid til å se elevene.

Virkelig provoserende ble det da fylket for et par år siden prøvde å kamuflere økonomiske kutt som miljøtiltak. «Krafttak for grønn omstilling» var det høyst kreative og særdeles misvisende navnet på et prosjekt som i alt annet enn navnet var en plan for til dels store kutt og innsparinger. At man kastet inn begrepet «grønn omstilling» framstod som bevisst villedende språkbruk.

LES OGSÅ: Gigantlønn for Toril Eeg?

Ingen moderasjon

De ovenstående eksemplene er tatt med for å gi en kontekst når jeg her retter en kritikk mot lønnsnivået i offentlige lederstillinger. Det har jo vært en uttalt ambisjon å moderere disse lønningene. Det ser ut til å ha gått Vestfold og Telemark fylkeskommune hus forbi når man ser hva den nye fylkesdirektøren vil få i lønn. I tillegg husker vi Telemarksavisens avsløringer av det totale lønnsnivået for noen av fylkets toppolitikere som, inkludert summen av honorar for opptil flere verv i KS, lå på over to millioner kroner, faktisk opp mot 2,5 millioner, altså betydelig over det statsministeren tjener.

Sett utenfra virker det som om fylkespolitikerne og byråkratene alltid kan finne nye kuttområder ute i virksomhetene, men ikke innenfor fylkeshusets vegger. Når man leser om lønnen til den nye fylkesdirektøren og samtidig får beskjed om at det blir 34 elever i mange av klassene dine fordi man må kutte antall klasser, så er det ikke rart at mange reagerer.

LES OGSÅ: Regjeringen stanser lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd

Nå er det selvsagt ikke så mange som skal ha en slik topplønn, med dette handler om signaleffekt og det å vise at man er litt påkoplet den virkeligheten som finnes der ute. Signalet til oss som jobber «på gulvet» er at innsparinger er noe som kan tas alle andre steder enn på fylkeshuset. Faktisk går det også an å si at signalet er at man i fylkesadministrasjonen enten ikke er klar over, eller enda verre, ikke bryr seg om, konsekvensene av kuttene.

LES OGSÅ: Kristian (SV) rasende over kjempelønn til fylkesdirektør: – Har ikke tillit

Anstrengt forhold

Nå vil man fra fylket sikkert hevde at lønn er et viktig rekrutteringsmiddel for å sikre den beste til jobben, og det er det selvsagt mulig å være enig i, inntil et visst nivå. Men lønn ser jo ikke ut til å være viktig for å rekruttere de beste lærerne, i alle fall, slik som KS har uttalt seg om akkurat dette. Kanskje det av hensyn til fylkespolitikernes og byråkratenes troverdighet burde tenkes litt nytt om lederlønninger i det som blir trange tider for begge de to nye fylkene.

LES OGSÅ: Toril Eeg: – Jeg har hatt mange gode år i Færder

Som streiken har vist for alle, er det nå et ganske anstrengt forhold mellom de ansatte i skolen og arbeidsgiversiden. Nyheten om lønnsnivået for nye lederstillinger gjør ikke denne situasjonen bedre. Det er derfor vanskelig å se for seg at KS, som fylket er medlem av, vil kunne ha utsikter til å lykkes i ambisjonene om å gjenreise tilliten mellom partene. Snarere tvert imot.