Gå til sidens hovedinnhold

Ikke rør fellesfagene!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Daninga kan korkje brukast eller misbrukast, for daninga er det vi brukar og misbrukar ut frå.» Dette skrev filosofens Jon Hellesnes i sitt klassiske essay «Ein utdana mann og eit dana menneske: framlegg til eit utvida daningsomgrep i 1969. I det over halve århundre som har gått siden den gang har generasjoner av lærerstudenter lest, fortolket og omdannet budskapet om dannelse til sitt eget gjennom pedagogisk praksis. Budskapet har overlevd utallige skolereformer, læreplaner, omorganiseringer, regjeringsskifter og kunnskaps- og utdanningsstatsråder. Inntil nå?

26. mars offentligjorde regjeringen med statsråd Guri Melby i spissen den lenge bebudede Fullføringsreformen for videregående opplæring (VGO). Reformens hovedmål er å øke fullføringsandelen, lage et bedre tilpasset opplæringsløp, forebygge mot mekanismer som øker faren for drop-out, og flere tiltak for å sikre lærlingeplasser. Alt i alt er det svært mange av tiltakene som enhver med hjerte i skolen vil kunne slutte seg til – til tross for at man i de fleste tilfeller slår inn åpne dører. Dagens elever må ikke bare gis rett til ikke bare å starte på VGO, men også til å fullføre, gjennom et løp som er bedre tilpasset den enkeltes forutsetninger. Fokus på psykisk helse, styrking av sosialpedagogiske tjenester og tiltak mot ensomhet likeså.

Imidlertid er det et punkt som har skapt store reaksjoner blant forskere, politikere (også fra regjeringens egne rekker) og ikke minst fra lærerne selv: Regjeringen vil skrote fellesfagene; som i VGO-sammenheng har betydd samfunnskunnskap, geografi, historie og religion & etikk – i ulike varianter – og erstatte dette med et ullent «potet»-fag som skal supplere matematikk, engelsk og norsk – i tillegg til de ulike programfagene. Konklusjonen har i de fleste tilfeller vært at man vil ha på økt fokus på rene ferdigheter – etterspurt av næringslivet - under dekke av faglig fordypning og økt valgfrihet. Kompetansen spisses – men forståelsen av den verden som kompetansen skal virke innenfor blir overlatt til den enkeltes valg: «fag som i dag er fellesfag, med relativt lavt timetall vil da ikke være fellesfag, men vil kunne bli sentrale programfag, med flere timer og mer rom for fordypning». Ellers sagt på en annen måte: om norske skolelever selv ikke vil lære om holocaust, så kan det velges bort.

Skolens dannelsesoppdrag er konkretisert i opplæringslovens §1 og i såkalt overordnet del. All aktivitet i skolen, fra 1.klasse til fullført vitnemål, skal være i tråd med denne. De ulike fagene - med tilhørende læreplaner og kompetansemål, ferdigheter og tverrfaglige tema, er redskapene for å sette dannelsesoppdraget ut i praksis. Utrulling av nye læreplaner i tråd med fagfornyelsen er i gang – hvordan se regjeringen for seg at disse skal ivaretas med færre fag?

Tradisjonelt har dannelse stått sentral i norsk skole. Og i skolen har fellesfagene har stått sentralt av samme grunn. Fagene har hatt som overordnet mål å gi elevene en felles plattform å utvikle seg fra; ellers om Hellesnes sier; «daninga er det vi brukar og misbrukar ut frå». Å kunne sette sin egen eksistens inn i en større sammenheng; lokalt, nasjonalt og globalt – krever kjennskap til – og kunnskap om – Verden utenfor. Den verden vi i dag lever er resultatet slagmarkens seiere og tap, tankens makt og sosialismens vilje til å forandre, liberalismens frihetsideal og det konservative korrektivet i tilværelsen. Det er Platons idelære, Augustin forening av tro og fornuft, det er historien om nasjonalstatenes tilblivelse og historien om tyske tanks som rullet inn over Sovjetunionen, mens SS-soldatene fulgte etter med ordre om etnisk rensning. Det er læren om befolkningsvekst og endring av livsbetingelser, oppdagelsen av vaksiner, naturens premisser for mennesket og menneskets forming av kulturlandskap. Det er Da Vincis mystiske Mona Lisa, Goethes Faust, Simone DeBeavouir kamp for likestilling og Mahatma Gandhis kamp for et fritt India – uten vold. Og det er historien om beskjeden som tikket inn på statsministerens kontor lillejulaften 1969: om oljen som var funnet i Nordsjøen. Det er Ibsens kvinner, velferdsstaten, fredsprisvinnere, Muhammed og Jesus, Gro & Kåre og Donald Trump. Og det er historien om ideene som fikk en ung, ensom mann til å begå umenneskelige handlinger 22. juli 2011.

Gjennom stadige læreplanreformer har kompetanse- og ferdighetsbegrepet bli finslipt. Elevenes skal rustes til å løse komplekse oppgaver i et stadig skiftende arbeidsmarked, drevet fram av teknologisk utvikling og et stadig mer globalisert samfunn. Konsekvensene av pandemiene har vist oss en gang for alle at vi lever i en verden hvor globalisering ikke bare er utfordringen, men også løsningen - og snevre nasjonale og lokale hensyn må ta utgangspunkt i dette. Og det er nettopp i dette perspektivet man må hegne om fellesfagene – og heller utnytte mulighetene som åpner seg i de nye læreplanene til å la lærerne ta gode valg, i fagene de er utdannet til. La fellesfagene bestå.

Kommentarer til denne saken