Gå til sidens hovedinnhold

Ingen middelalderby, men en vikingby

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 871 fikk Tønsberg bystatus som den første byen i landet. Det var i Vikingetiden. Et år før landet ble samlet til et rike av Harald Hårfagre. 3 sverd viser om slaget i Hafrsfjord. Tønsberg er den eldste levende byen i Norge. Vi har mye som vi burde vise frem.

Det var nok en enkel by, bygget i tre, frem til 1100 da mange kirker ble bygget i sten. I dag er det ingen av de gamle kirkene som står igjen innenfor den gamle bygrensen. Midt i byen lå Slottsfjellet som ble en stor borg eller festning. Tunsberghus. I 1503 brant den ned og stener fra borgen er i dag grunnmur for mange av husene rundt fjellet. Tunsberghus burde vært bygget opp slik den en gang var. En diamant. En gedigen attraksjon. Et bevis på vår historie som vi med stolthet kunne vise til turister. Dagens turister står på vår feststemte brygge og skuer efter middelalderbyen som de ikke finner. Alle kirkene brant eller ble revet. Her forsvant kulturskatter. De husene som stod i byen på 1600 og 1700 tallet er også for det meste borte. Grunnmuren blir svak når historien blir borte.

Det er ikke mye igjen av det gamle i Tønsberg, men det går an å bevare det som står. Det går an å løfte frem historien slik at de som skal leve i fremtiden kan se hvordan fortiden var. I dag rives det gamle bygg i stedet for at noen av dem kunne blitt tatt vare på. De kunne bli revet ned og satt opp igjen på Tallak, slik at Tønsberg også kunne ha en historisk bebyggelse å vise frem. De finns blant annet på Lillehammer og i Oslo. En levende by fra 1600 og 1700 tallet. Ingen middelalder, men dog noe gammelt. Vikingtiden og middelalderen kan vi vise ved modeller, ved å bygge opp igjen Slottsfjellet, ved å ha utstillinger om vår fortid, ved å trykke eller lage elektronisk informasjon om vår fortid, ved å lage kopier av vikingskip og andre ting fra vår stolte fortid.

Tønsberg har mange foreninger som ønsker å gjøre noe, vise frem historien i praktiske eksempler som vikingskip, kirkemodeller og historiske forestillinger i historiske omgivelser. Vi kan få frem historien gjennom matveien og gjennom egne drikker fra de tidligere tider. Til dette må myndighetene som til tider oppfattes som bremseklosser, spille på lag med frivilligheten og slippe den til. Alt må ikke gjennom de byråkratiske korridorer. Byråkratiet har noen ganger en tendens til å ta lysten fra frivilligheten, og da mister ikke bare Tønsberg, men hele landet en særdeles viktig brikke i arbeidet med å fortelle, vise og ta vare på fortiden. Frivilligheten sitter på mange ideer, med grobunn i historien, som kan bidra til å løfte byens attraksjon opp i dagen. Kravet til frivilligheten må være at det som skapes er identisk med det historiske, og selvsagt godkjent av kommune og riksantikvar.

Snart er vår tid også historie. Da kreves det at det som vi skapte i vår tid, bevares og vises frem. Dagens arkitektur og en moderne by må også tas vare på, slik at de som kommer efter oss kan vite hvordan man levde i 2021.

Stiftelsen Gamle Tønsberg og mange flere historiske foreninger bør sammen kunne ta de grep som løfter historien opp, og med det gir muligheten til å se oss bakover før vi går fremover. Vi blir fattige om vi ikke spiller på lag med historien.

Kommentarer til denne saken