Min favorittmåned er jo nettopp november!

HØSTER TIL SOMMEREN: Det er november, men Finn Schjøll er igang med byggingen av en grønnsakshage.

HØSTER TIL SOMMEREN: Det er november, men Finn Schjøll er igang med byggingen av en grønnsakshage.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerNovember, et knapt døgn unna. Det ser ut som om vår indian summer har pakket seg sammen. Det er like greit. Nok er nok. November er litt pre jul. Denne slenger jeg på så stressnivået kan økes. Eller temmes. Det fri valget er innen rekkevidde. Her skulle jeg gjerne ha slengt på et «glisetegn».

Min favorittmåned er jo nettopp november! Tid for innesysler og alt som er av hjemmekos. Ikke helt sånn for meg. Jeg er midt i byggeriene av en grønnsakshage. Det har stått litt stille til nå. Nå er det tolvte time. Det er to grunner til at jeg gjerne vil ha den klar. Jeg vil sette løk. Det er nå så i siste liten som det kan ...

LES OGSÅ: Med et mer avslappet forhold til kjederøyking, kunne nok bankkontoen vår vært i en helt annen forfatning 

  1. Løken bør helst ha satt seg, dvs. den skal spire og slå røtter.
  2. Heldigvis er løken programmert til dette, men etter frosten er det bare potter som kan gjøre jobben lett. Jord i sekker duger når den ikke er frosset til isklumper.
  3. Løken må ha frost for å komme i blomst. Det er frosten som sørger for at vannet i løken blir «sukker», glykose, frostvæske.
  4. Sett i gang nå. For meg brenner det!

Den viktigste grunnen: Er grønnsakshagen klar til våren, så er det klart og jeg kan starte der jeg skal, uten forsinkelser. Det ser ut til at alt skal være klart til helgen. Det er lov å håpe. Har du håp, har du alt. Håpet er det siste du finner i Pandoras eske. Det ligger under en løs bunn! Det er ikke alltid du ser det ved første øyekast. Håpet fortjener å bli sett etter. Let om du har mistet det.

Beklager avsporing. Det var hodet som dikterte. Og hjernen skal man ha respekt for. Nils Kjær må nå siteres: «Det er forsinkelsene, omveiene og sidesporene som beriker et menneskes liv». Bygge en grønnsaks hage? Ja, terrassert er den også.

LES OGSÅ:  Spørsmålet som alltid melder seg er: Hvor mange blader er det egentlig i en hage? 

Det smarte med prosjektet er at basen er vanningskasser, og får jeg ideene til å fungere, blir det minimalt med luking og maksimalt med grønnsaker. Terrenget utnyttes maksimalt. Det er noe eget med ordet lettvint. Noen ganger er det så negativt det kan bli. Nå er lettvint positivt i den forstand at jeg ved å være grundig, øker min egen kapasitet. Det blir lettere å arbeide og da holder jeg lenger.

Vi får se. Fasit får jeg høsten 2019. Du vil bli orientert uansett utfall. Med november så nær, kjenner jeg virkelig gleden over å kunne trekke inn. Jeg er nok født makelig og litt lat. Lat i den forstand at jeg alltid forsøker å gjøre det som skal til (les: nødvendig).

Det eneste helt nødvendige for meg er de andre menneskene. Heldigvis så har de vært de samme i årevis. Og vi sees, vi er i sammen. Jeg tror nesten jeg tør gå så langt som å si at vi er hverandres krykker, vindu mot verden, korreksjon, glede, og det som er så deilig med gamle venner er at det er friksjonsfritt. Vi bryr oss ikke om småting, vi liker jo vennene våre nettopp på grunn av særegenhetene deres.

Det er klart at det blir hyggelig å møtes uansett om det er til en kopp kaffe eller middag. Vedkurven er fylt, stearinlysene klare til å tennes, en enkel blomst (les:overdådig) litt mat å dele. Trenger vi mer? Egentlig ikke. Dessverre er jeg født med det genet at alt overdrives, det er ingen unnskyldning. Jeg konstanterer. Så her kan det løpe litt løpsk innimellom. Sånn som med den terrasserte grønnsakshagen. Det blir fjorten bed. Jeg kan knapt navnet på fjorten forskjellige sorter som vil trives på den måten.

Tomater krever mer enn et kar, lunt solrikt er stikkord her. Et par gamle vinduer satt mot hverandre gjør susen. Gressløk ordner seg selv, men en tue er nok. Jaja, jeg har plan B klar. Når grønnsakene er satt, tar jeg resten av karene til blomster. Alt kan løses. Godt jeg allerede har droppet kål av alle slag. Kålflua er ikke akkurat favoritt. Så jeg ser for meg en staude eller to mellom alt det grønne og gode. Rotete? Vil ikke si det akkurat. Interessant er mer dekkende. For meg. Enn så lenge. Tenn et lys. Ring en venn.

Artikkeltags