Det var bare en løsning. Mannen måtte ut. Nå!

«Vi var (...) ikke alene om å ha reagert på de håndverksmessige ferdighetene – eller manglende sådanne.»

«Vi var (...) ikke alene om å ha reagert på de håndverksmessige ferdighetene – eller manglende sådanne.» Foto:

Av
DEL

MeningerI mange år har jeg bebodd ganske moderne boliger uten verken råte i gulvbjelker eller sopp i kjelleren. Jeg har ikke noe imot sveitserhus eller mansard-villaer fra 1920-tallet, men det er ikke noe for meg – i alle fall ikke nå lenger.

Jeg har hatt min dose. Lenge før siste årtusenskifte eide livsledsageren og jeg en leilighet i Oslo. Den var så gammel og skjev, at jeg fikk spesialsnekret kjøkkeninnredning fra Osterhaugsgatens Høvleri for at det skulle se sånn noenlunde ut. Og barnevognen ble aldri stående der vi hadde parkert den i stua, hvis ikke bremsen var på.

LES OGSÅ: Svett som en ost 

Etter noen år lokket Vestfold, og uten å ha blitt det minste klok av skade, falt vi for et 100 år gammelt hus. Det var naturligvis fullt av charme og med potensial, som det heter – noe som ofte betyr både råte, sopp og annen moro.

Med friskt mot gikk vi i gang. Vi skiftet råtne bord både inne og ute, vi malte og slipte gulv. Jobben var trivelig, men tok mye tid, og da vi kom til kjøkkenet, slo ideen ned i oss. Hva med å la en proff  ta seg av det, mens vi er på jobb? Tenk så deilig å komme hjem hver dag og se at nå var kjøkkenbenken på plass, dagen etter vask og komfyr. Tanken var besnærende  og vi begynte å lete etter vår mann. Det skulle vi aldri gjort.

Vi hadde tegnet og drømt, og ville ha en åpen løsning, slik at kokken kunne ha god kontakt med gjestene mens han rørte i gryta og smakte på bordeaux'en. For å få til det, måtte vi rive en bærevegg. Det var i alle fall en jobb for en fagmann, mente vi. Vår mann var helt enig i. Vi dro på jobb, han gikk i gang.

I løpet av én dag rev han ut og kjørte bort den gamle innredningen – det hele så mer enn effektivt ut. Etter hvert ankom pakkene med den nye – og i våre øyne – lekre innredningen.

LES OGSÅ (+): Alle dumme ting er tre 

Etter hvert som skapene kom opp, begynte jeg å lure på øyemålet mitt. Dette så da ikke helt rett ut, eller? Som amatør, nærmet jeg meg problemet med all mulig forsiktighet og fremførte mitt ærend i diplomatiske vendinger. Justeringer måtte til, fikk jeg vite. Det var helt vanlig.

OK, det ville sikkert ordne seg. Noen dager senere skulle benkeplatene på plass. Etter at snekkeren var ferdig for dagen, tok jeg en aldri så liten inspeksjonsrunde. Jeg begynte å få en ganske uggen følelse. Den ble ikke akkurat dempet da jeg så at han trolig hadde brukt kjedesag, som vanligvis benyttes til trefelling. Fortsatt håpet jeg at dette også skulle justeres. Håpet brast etter få dager.

Da var bæreveggen nede, og ikke en dør i andre etasje kunne åpnes, og de som var åpne, lot seg ikke lukke. Det var på tide, eller snarere i seneste laget, å få sjekket hvem vi hadde fått i hus. 

Han var fagmann med papirene i orden, viste det seg, men med en referanseliste ingen ville finne på å legge fram. Vi var nemlig ikke alene om å ha reagert på de håndverksmessige ferdighetene – eller manglende sådanne.

Livsledsageren og jeg var helt på felgen, men vi ble raskt enige om hva som måtte gjøres. Hun skulle fortelle ham at honoraret nok ikke ville bli i den størrelsen han hadde tenkt seg, jeg skulle holde meg i bakgrunnen.

Jeg er stort sett nokså saktmodig anlagt, men da mannen med hammeren lett hånlig begynte å le av hun som ville krangle om betalingen, rant det fullstendig over.

Rød i toppen stormet jeg inn på kjøkkenet. Borte var all form for diplomatisk oppførsel. Rasende smelte jeg hånden i benkeplanen og skrek – så datt alle listene rundt benken av.

Det var bare en løsning. Mannen måtte ut. Nå!

Og slik ble det. Vi fikk jekket opp andre etasje igjen, og banket på plass en støttebjelke av det grove slaget. Etter et par uker med svært sene kvelder, var det meste av skaden rettet opp, og vi hadde lært noe om å sjekke referanser på forhånd.

Senere har vi hatt noen nyere boliger og opplevd fordelen ved fem års garanti på arbeidet. Det er enklere sånn.

Artikkeltags