Det er da jeg ser den. Sofaen. Øverst ved trappen troner den, som en dronning som skuer utover sitt kongerike.

«Frem til dette øyeblikket ante jeg ikke at jeg liker fløyel, med stoff som glinser ekstra når man først stryker med hånden èn vei, og så tilbake. Likevel er det kjærlighet ved første blikk».

«Frem til dette øyeblikket ante jeg ikke at jeg liker fløyel, med stoff som glinser ekstra når man først stryker med hånden èn vei, og så tilbake. Likevel er det kjærlighet ved første blikk».

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerHusbonden og jeg er på en liten rekognoseringstur, på jakt etter et nytt teppe til stua. Vi har valp, og de gamle teppene har fått kjørt seg med både bitemerker og skvetter av ymse slag.

Det er da jeg ser den. Sofaen. Øverst ved trappen troner den, som en dronning som skuer utover sitt kongerike. En drøm i ferskenfarget fløyel, med plass til en hel lørdag bestående av bok og slaraffenliv. Herlig dekadent, detaljer i sort og gull, rund stor puff, og alt man kan ønske seg hvis man bare er begeistret for fersken.

Frem til dette øyeblikket ante jeg ikke at jeg liker fløyel, med stoff som glinser ekstra når man først stryker med hånden èn vei, og så tilbake. Likevel er det kjærlighet ved første blikk.

LES OGSÅ: Huset bestod av furuvegger fra 80-tallet. Det var rotete. Veldig rotete. 

Husbonden liker ikke fløyel.

– Den er ikke så veldig maskulin, er den vel? Dessuten har vi hund, fløyel og hund er jo fryktelig upraktisk.

Jeg velger glatt å overhøre argumentene. Setter meg heller ned, og lar kroppen synke inn det som er av puter og mykt stoff. Kjenner at jeg skal bli der en stund. Men husbonden gir seg ikke så lett.

– Du vet at du kommer til å bli fryktelig fort lei av den, ikke sant?

Hvor mange tenker på den måten når man er forelsket? At man kommer til å gå lei? Alle gode sanser forsterkes, og alt det som måtte være negativt ignoreres. Så jeg sitter med funklende øyne, og legger det døve øret til. Klart vi behøver en ny sofa. Hvem behøver vel nye gulvtepper når man bare kan trekke bena opp? Og hundene våre behøver jo ikke å komme opp i sofaen. Nøyaktig det samme sa jeg før vi kjøpte lys sofa. Den er nå full av hund, men hva så? Det betyr jo ikke at jeg gjør samme feil om igjen, eller?

Hvis vi i tillegg trekker i fra prisen for teppene, pluss beholder sofaen så lenge at vi ikke kjøper ny når vi egentlig ville kjøpt ny, så har vi faktisk spart penger. Tenk det, du.

LES OGSÅ: Jeg lurer på én ting ... 

Er det desperasjon jeg ser i øynene hans? For nå kommer flere argumenter. Mange argumenter. Som at man ikke har spart noe som helst hvis man kjøper en sofa man ikke har bruk for. Som at dette vil dra med seg enda flere prosjekter hjemme. Vi er i ferd med å oppgradere både bad og kjøkken. Vi er ikke ferdig, og man skal ikke sette i gang nye prosjekter før man har avsluttet det man holder på med. Saken er klinkende klar. Ferskenfarget fløyelssofa passer virkelig ikke hjemme hos oss.

Jeg løsriver meg motvillig fra min nye kjærlighet. Trekker et lite sukk, snur meg mot den og sier farvel. Vet at det er det mest fornuftige, også i et miljøperspektiv. En slik overdådighet kan egentlig ikke forsvares, bortsett fra at jeg blir glad når jeg har det fint rundt meg.

På vei hjem kjøper jeg et interiørblad. Mest for inspirasjon, jeg antar jo at fersken er såpass trendy at jeg sikkert kan få noen gode tips.

Det viser seg at jeg har tenkt helt feil. Husbonden har fullstendig rett. Han må bare ikke få vite det. Denne sofaen kommer til å medføre totalrenovering av stua. 

Veggene våre er milevis unna «grønt i litt mørkere utgave av French grey fra Farrow & Ball». Som igjen er perfekt til fersken. Det som trender nå, er nemlig grønntoner, fersken, pluss runde speil og sort innramming. Vi har lyse vegger, gul velur og hvite rammer.

Ferskenfarget sofa i fløyel blir ikke nødvendigvis pent. Ikke her, hvor vi også har et gulnet eikegulv. Helt til det slår meg at dette egentlig ikke er et argument.

Det er jo bare å kjøpe et gulvteppe.

Artikkeltags