«Jeg kommer kanskje til å trenge den før eller senere»

– Det du skal gjøre, er å ta hver enkelt gjenstand du har, i hendene, og spørre deg selv: «Gir denne meg glede?»

– Det du skal gjøre, er å ta hver enkelt gjenstand du har, i hendene, og spørre deg selv: «Gir denne meg glede?» Foto:

DEL

Meninger«Kan du ikke skrive om rydding», sa en venninne til meg da vi diskuterte denne spalten. Tja, hva skulle jeg ha å bidra med? Ikke har jeg noen spesielle tips, og det faktum at man har det rotete (som alle vel har det innimellom ... Eller..?) er vel i utgangspunktet ikke så morsomt.

Men det skulle vise seg at hun hadde en bok. Som hun ville låne meg for anledningen. Marie Kondo: «Magisk opprydding. Rydd deg lykkelig med Konmari-metoden». På baksiden står det: «Rydd hjemmet ditt én gang for alle». På nettet leser jeg at hun er verdens ledende ryddekonsulent og at «Magisk opprydding» har solgt i mer enn 4 millioner eksemplarer og har toppet New York Times’ bestselgerliste i et år.

OK. La oss gi den en sjanse. Jeg begynner med kapittelet «Du kan ikke rydde dersom du aldri har lært hvordan». Der kommer forfatteren inn på alder og erfaring: «Er personer som har ryddet i flere år, bedre til å rydde enn mennesker med mindre ryddeerfaring? Svaret er nei. 25 prosent av studentene mine er kvinner i femtiårsalderen, og flesteparten av disse har vært hjemmeværende i nærmere 30 år, noe som gjør dem til veteraner i jobben. Men rydder de bedre enn kvinner i tjueårene? Nei, snarere tvert imot».

LES OGSÅ: – Jeg puster hundehår, spiser hundehår, det er hundehår i tastaturet mitt på jobben 

Man kan altså ikke skylde på tidsklemma. Hjemmeværende er ikke flinkere. Greit. Vi beveger oss videre.

Marie Kondo forteller om sin egen barndom og opplevelsene med rydding: «Uansett hvor mye jeg ryddet, tok det ikke lang tid før alt var like rotete som før». Hm. Denne beskrivelsen kan jeg kjenne meg igjen i.

Hun tilbakeviser rådet «rydd litt hver dag» på det sterkeste. Nei, skal du gå for perfeksjon, er rådet dette: «Arbeidet kan deles inn i to deler: Å bestemme seg hvorvidt man skal kaste noe eller ikke, og for hvor man skal plassere det».

Det skal også vise seg at hun heller ikke er særlig fan av lagring: «Når det kommer til stykket, er det kun en overfladisk løsning». Hm. Her skjønner jeg at jeg har noe å lære. Og: her er noe annet som treffer meg: man har en tendens til å oppbevare samme type produkt på mer enn ett sted. Jepp. Maries anbefaling: rydd etter kategori, ikke rom!

LES OGSÅ: GPS var ikke funnet opp da jeg skulle til fyllinga – det var bare å rulle ned bilvinduet og lukte seg fram 

Fremgangsmåten er slik: Se for deg livsstilen du ønsker deg. Kartlegg alt du eier. Deretter skal kastingen begynne. Men, det var som jeg fryktet: Dette er vanskelig. Guruen vår skriver nemlig: «I det øyeblikket du begynner å fokusere på hvordan du skal hva som skal kastes, er du fullstendig ute av kurs. Da er det svært risikabelt å fortsette med ryddingen». Det er såpass, ja. Risikabelt, faktisk.

Det du derimot SKAL gjøre, er å ta hver enkelt gjenstand du har, i hendene, og spørre deg selv: «Gir denne meg glede?» Dersom svaret er ja, skal den beholdes. Er svaret nei, kast den. Bare det som har en spesiell plass i hjertet ditt skal du beholde.

Så, endelig, kommer svaret på mitt spørsmål/problem: «Dessverre strider det mot menneskelig natur å kaste noe, til tross for at vi vet at gjenstanden burde kastes». Et argument som ofte dukker opp, er: «Jeg kommer kanskje til å trenge den før eller senere». Nettopp.

Det du skal gjøre, er å tenke på årsaken til at du har gjenstanden: «Når kom gjenstanden inn i livet ditt, og hvilken betydning hadde den for deg på det tidspunktet?» Marie mener at du vil bli overrasket over hvor mye av det du eier som allerede har utspilt sin rolle i livet ditt.

Jeg velger å avslutte denne lille gjennomgangen av boka med følgende sitat: «Kan du virkelig hevde at du setter pris på en gjenstand som ligger begravet så dypt inne i et skap at du strengt tatt har glemt at den ligger der? Dersom eiendeler hadde følelser, ville de garantert ikke vært fornøyde i en slik tilstand. Befri dem derfor fra fengselet du har henvist dem til».

Artikkeltags