Mer enn en gang har vi bivånet en stolt hund forsvinne ut terrassedøra med den svinedyre Manchester United-trøya til elleveåringen i munnen

«Med en vill biteglad firebent i huset, må hele interiørløsningen sees på på nytt. Matter og ryer er til for tisses eller bites på – gjerne i stykker».

«Med en vill biteglad firebent i huset, må hele interiørløsningen sees på på nytt. Matter og ryer er til for tisses eller bites på – gjerne i stykker». Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerInni min bolig befinner det seg nå et nytt dyr. Fra før har vi en katt, som jeg nå innser har gjort lite utav seg. Piiip, sier det fra katteluka. Hvis jeg lytter godt, kan jeg høre litt «gnafs-gnafs», det er katten som spiser. På lette poter nærmer den seg - jump - der var den på yndligsplassen sin på toppen av sofaen med utsikt til gata. Der blir den liggende. Og dett var dett, sånn går dagene med katt.

Nå er det Hundedager – eller Elleville valpedager. Man kommer inn døra, møter en hund som tror du har vært på jordomseiling, borte i månedsvis. «Hva? Er det DU som kommer???!! Ååååå!!!???? Virkelig???!!! ÅÅÅ, SÅ GØYYY!! Hurra, hurra, hurra!!!!! Tralala!!!» Dans, dans, hopp, hopp, slikk, slikk, bit, bit.

Man føler seg populær.

LES OGSÅ (+): Finn brøt alle regler da han innredet sommerhuset – se hvordan det har blitt! 

Men med en vill biteglad firebent i huset, må hele interiørløsningen sees på på nytt. Matter og ryer er til for tisses eller bites på – gjerne i stykker. Når det gjelder den evinnelige stolen der halvbrukte klær blir lagt (den kjenner vel alle til ... Eller?), får vi nå hjelp til å tenke gjennom én gang til: Kan dette plagget gå inn i skapet igjen? Til vask?

Mer enn en gang har vi bivånet en stolt hund med rank hals i majestetisk trav forsvinne ut terrassedøra med den svinedyre Manchester United-trøya til elleveåringen i munnen. Man kan bare glemme å få den tilbake med det første, og sette sin lit til at skadene ikke er altfor store.

«Hva er det vi har gjort?» Vi får være så ærlig å si at tanken har streifet oss et par ganger de siste par månedene. Nattevåk, pipegråt, noen som krever pass og tilsyn hele tiden ... Det minner om noe vi hadde vært gjennom for noen år siden, men som vi vel hadde glemt litt.

LES OGSÅ (+): Historisk blomstring på gamle Skjold gartneri 

«Det er som å ha en baby igjen. Mye jobb», ble det sagt. Jaja, hvor slitsomt kan det være, tenkte vi. Katt pluss? Oh no. Det viste seg at det kunne være veldig slitsomt. Det var vel ikke alt vi var forberedt på.

For eksempel at det søte lille nøstet vi bestilte i realiteten var en gapende kjeft på fire bein, med syyyylspisse tenner. Min verden har til tider minnet om «Jurassic Park» denne sommeren. Avled! Ignorer! Si «nei!» Rådene er mange. Men de har en tendens til å ikke fungere der og da.

Kanskje vi ikke får det til? Kanskje den kommer til å vekke oss fire ganger om natta og ikke ville sove igjen resten av livet? Kanskje den aldri slutter å bite slik at vi kommer til å gå rundt med blødende hender og legger så lenge den lever? Skal vi aldri få en rolig fredagskveld igjen?

Men så kommer den lille tassen luntende inn inn i stua og ser på meg med milde, brune øyne. Hopper opp i sofaen, borer seg ned ved siden av meg, legger haka ned på låret mitt, sukker fornøyd og lukker øynene. Og jeg er solgt.

Artikkeltags