Svett som en ost

DEN FLOTTE SOMMEREN: "Det gikk ikke lang tid før ambisjonsnivået ble kraftig senket, i takt med antall varmeuker. Når hadde vi nok skygge til å skifte kledning?"

DEN FLOTTE SOMMEREN: "Det gikk ikke lang tid før ambisjonsnivået ble kraftig senket, i takt med antall varmeuker. Når hadde vi nok skygge til å skifte kledning?" Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

La oss ta et tilbakeblikk. For eksempel til midten av mai.

Jeg var sjeleglad for varmen, etter en vinter på holka. Husker du hvordan vi skled av gårde? For de av oss med lavt tyngdepunkt og selektiv balanse, var sola i mai ekstra etterlengtet. I tillegg hadde vi feiring av konfirmant med hagefest. Èn time etter at gjestene dro, regnet det. Skikkelig. Vi ante ikke at det var siste gang på flere uker.

Man går ikke inn når det er fint vær. Ikke hvis man ikke må. Ikke i mai. Så Husbonden og jeg satte oss i skyggen av et morelltre, og planla sommerens prosjekter. Konemor laget liste, slik konemor ofte gjør. Årets liste så omtrent slik ut:

1. Skifte kledning på sørveggen. Dette punktet sa i grunnen seg selv, siden det er den siste veggen som gjenstår. Det er rent pussig hvor fint det kan være midtvinters når det ikke er nordavind fra alle kanter, selv om man befinner seg inne på kjøkkenet.

2. Snekre et krypinn til søppeldunkene. Et fint lite prosjekt hvis man har materialer igjen etter at man har skiftet kledning. Det går nesten inn under gjenbruk, hvert fall restebruk, altså er man miljøvennlig. 

3. Hagedam. Dette punktet står på lista hvert eneste år. Først utsatt på grunn av småtroll i familien. Jeg har alt for lett for å komme inn i en krisemaksimerende tankerekke hvor vann og små barn ender med total ulykke. Man kan ikke være forsiktig nok med dette. Da barna ble store, fant vi ut at terrier med jaktinstinkt, og dam med karper, muligens ikke var noen god kombo. Nå har jeg imidlertid kommet frem til at vi kan droppe karpene, og heller leve med en hund som bader blant vannliljer. Da blir det dam.

4. Regnværsprosjekt innendørs.
- Pusse opp et soverom eller to.
- Rydde i kjellerboden. Beregn minst en uke, dette rommet er helt kriseoverfylt.
- Bytte hyllesystem på badet. Hyller som bor litt for nær dusjen, har det med å bli befengt med alt fra shamporester til våte hårstrikker med tupè.

Det gikk ikke lang tid før ambisjonsnivået ble kraftig senket, i takt med antall varmeuker. Når hadde vi nok skygge til å skifte kledning? Det er også grenser for hvor lyst man har til å sette i gang et prosjekt som innebærer vandalisering av bed i full blomst, når man går fra null til hundre på et blunk.

Punkt to forsvant sammen med punkt èn. Ingen kledning, ingen rester.

Da er vi over på hagedammen. Husbonden insisterte på at et slikt prosjektet i varmen ville fremskynde konemors utsikter til enkepensjon. Det er heller ingen vits i å lage en dam når det er vannmangel. Hvem vil vel ha et krater i hagen, som det ikke er mulig å fylle uten å bryte med samtlige vanningsrestriksjoner?

Regnværsdagene kom aldri. Ingen soverom er pusset opp. Kjellerboden bør fortsatt utstyres med et skilt som varsler om rasfare. Hybelkaninene har hatt feriekoloni med slektstreff.

Jeg tror ikke vi er alene om dette. På nettet er bilder fra hjemmefiksere byttet ut med sol, strand og «ikke for å klage, men nå er det veldig varmt». I et ferieperspektiv tror jeg vi har godt av dette. Å koble helt av. En slags kollektiv stillstand. En felles hukommelse. Vi kommer til å huske dette. Lenge.

På badet troner en ny hylle, kjøpt på Ikea. Varme eller ei, man har da gjennomføringskraft. Og selvdisiplin.

Selv om man er svett som en ost.

Artikkeltags