Parkeringsplassen er stappfull. Plantasjen er forberedt. Utvalget er enormt. Vi har en jobb som må gjøres.

«Folk i hele nabolag setter seg i bilene sine og kjører til store utsalg, som Plantasjen».

«Folk i hele nabolag setter seg i bilene sine og kjører til store utsalg, som Plantasjen». Foto:

DEL

Våren er etterlengtet. Hagen sover. Noen kvaster igjen i pottene fra høstens lyng her. Sprikende, knusktørre greiner der. Grått, brunt. Skitne snøflekker. Så skjer det. Knopper brister. Det lysegrønne tvinger seg fram, baner seg vei. Let the game begin. 

Før jeg ble voksen og fikk hus og hage, trodde jeg man hadde blomster for å ha det hyggelig. Kjøpte en blomst da, en plante nå. Jeg ante ikke noe om det rituelle i dette. Systemet. Fasene. Ulike blomster til ulike tider.

Etter 12 år som hageeier er jeg nå dreven. Jeg kjenner reglene for Det Store Blomsterracet.

1. Prolog. Folk i hele nabolag setter seg i bilene sine og kjører til store utsalg, som Plantasjen. Vi er i april/mai. Det er gjerne en av de røde dagene. Parkeringsplassen er stappfull. Plantasjen er forberedt. Utvalget er enormt. Vi har en jobb som må gjøres. Jeg vet at på denne tiden er det Stemorsblomster som gjelder. Seks små for 39? En stor for 199? Hvorfor er de små så billige? De blir jo nesten som den store samlet? Jeg velger de små. Hva skal jeg kjøpe ellers? Alt? Ingenting? Frø? Gjødsel? Isåfall: generell? Spesifikk? Prydbark, dekkbark, duk? Pelargonia? Lavendel? Blomsterjord (som visstnok inneholder bare torv)? Jeg føler meg utbrent før jeg når kassa, men blir glad når jeg sluser meg gjennom radene med plastblomster. Endelig noe jeg vet med sikkerhet at jeg ikke skal ha.

Jeg betaler, kommer meg hjem. Fram med pottene, lecakulene, jorda. Stappe, grave, vanne. Sånn. Puh.

2. Hoveddel. Vi er i juni. Det er nå vi kjøper de ordentlige blomstene og plantene. De som skal slynge seg oppover pergolaen som vi, hvis vi var flinke, snekret i fjor. De som skal henge i ampler og bre seg blomstrende utover fra terracottapotter på terrassen. Den grønne prikken over i-en som skal omslutte oss i de lange late kveldene der vi ber naboen og et par vennepar på Cava og en hjemmebrygget øl eller to etter kveldsbadet.

Kjøre til Plantasjen. Parkere. Ta valg. To for 390? En for 49? Åtte for 150? Prøve oliventre i år, da? Hm. Hortensia. Petunia ... Komme til kassen. 2489 kr. TOTUSENFIREHUNDREOGÅTTINI KRONER? En utenlandstur. 

Hagen har aldri sett bedre ut. Det blomstrer og blødmer og spirer og alt er nyvannet og friskt. Det går tre dager, så drar vi på ferie. Blir borte en måned.

Ankommer spent hjemmet etter endt ferie. August kan være fin, pleier vi å minne oss selv på. Sommeren er slett ikke over. 

De siste bladene på oliventreet faller av grunnet lufttrykket som dannes idet jeg går forbi. Et stort utvalg kronblader i ulike farger og fasonger ligger spredt på bakken. Jeg ser ikke belegningssteinen for bare løvetann. Den trives, ihvertfall. Gratis er den og ... 

3. Epilog. September. Lyng. Jeg kan hvile.

PS: Kan noen etablere Adams blomsterkasse? Jeg blir kunde.

Artikkeltags