Verdensfred på R11

I det du skal av toget på Tønsberg stasjon, brytes morgenidyllen med et brak, skriver Ivar Benjamin Østebø (bildet fra stasjonen er tatt i en annen sammenheng).

I det du skal av toget på Tønsberg stasjon, brytes morgenidyllen med et brak, skriver Ivar Benjamin Østebø (bildet fra stasjonen er tatt i en annen sammenheng). Foto:

Situasjonen i Iran får vi ikke gjort mye med her og nå. Men vi kan alle gjøre vårt for å bidra til situasjonen på Tønsberg stasjon om morgenen.

DEL

MeningerVi har fått en turbulent start på 2020, for å si det forsiktig. Det iranske prestestyret og Trump ser ut til å være på vei inn i en livsfarlig pissekonkurranse. Parkeringshus brenner.

Total harmoni og verdensfred kan derfor se ut til å være en anelse ambisiøst å be om med det aller første. Men det er likevel én ting vi alle kan gjøre for å muligens skru dommedagsklokka noen sekunder tilbake.

Vi kan gi hverandre plass når vi går på toget.

Jeg er en av dem som en gang iblant tar morgentogene fra Oslo mot Tønsberg, i motsatt vei av den verste pendlertrengselen.

Med unntak av de usolidariske sadistene som pendler til Asker og Bærum, som kunne valgt å ta hvilket som helst annet lokaltog med fem minutters mellomrom, pleier R11 mot Skien å være en svært komfortabel opplevelse på morgenkvisten.

Forbi Asker er du nærmest garantert en sitteplass. Og de togpassasjerene som til vanlig klarer å lage et skjær i idyllen, som sure unger, fulle folk og folk som snakker høylytt i telefonen, ligger fortsatt og sover langt unna.

De få som er igjen på toget er passasjerene fra himmelen. A-mennesker som lett og stille taster på PC-en, og plagede B-mennesker som dupper av med headsett fallende av hodet.

Konduktørene er hyggelige, om trøtte, og du kommer à jour med både podkaster og "Politisk kvarter".

I det du reiser deg i tunnelen for å gå av toget, ligger i utgangspunktet alt til rette for en god arbeidsdag. Du har allerede drukket kaffe, og hatt en god halvannen time på å forberede deg til å møte og forholde deg til andre mennesker.

Men i det du skal av toget på Tønsberg stasjon, brytes morgenidyllen med et brak.

Ved hver utgang er det en liten gjeng som finner det for godt å forsøke å gå på toget samtidig som vi går av. Det hjelper tydeligvis ikke at det både er vanlig folkeskikk og utførlig skiltet at du skal vente til passasjerene har gått av før du går på.

Å spandere en rolig, liten meters passasje for de av oss som skal av, er tydeligvis for mye å be om. Aller helst vil de gå gjennom deg, eller dytte deg tilbake inn på toget.

«Men det er umulig å finne sitteplass på morgentogene,» sier noen. Selv hvis vi ser bort ifra at dette på ingen måte er tilfelle på de sørgående togene: Hva så?

Det er noen enkle, små regler vi alle bør forholde oss til når vi ferdes blant andre. Samfunnskontrakten. Du skal ikke stjele. Du skal ikke slå. Stå til høyre i rulletrappa, trekk ned etter deg på offentlige toaletter og vær ærlig i selvangivelsen.

På samme måte burde vi alle klare å vente i seks sekunder før vi går ombord. Hvis alternativet til å oppføre seg som en dust er å stå i 20 minutter: Ta en for laget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags