Det er lov å smile på business class også

REISE SOM FOLK FLEST? Som mange andre der ute er jeg vokst opp med tanken om at business class er noe overflødig jåleri, skriver Ivar Benjamin Østebø

REISE SOM FOLK FLEST? Som mange andre der ute er jeg vokst opp med tanken om at business class er noe overflødig jåleri, skriver Ivar Benjamin Østebø Foto:

Av

Økt bagasjebehov, kombinert med gunstige(re) oppgraderingspris, landet meg for noen år siden på business class da jeg skulle fly hjem fra London. For første, og hittil eneste gang i mitt liv.

DEL

MeningerSom mange andre der ute er jeg vokst opp med tanken om at business class er noe overflødig jåleri. Som vaskehjelp, dyre tyske SUV-er og ferieleiligheter i Syden.

Nysgjerrig på hvilke goder dette innebar, dro jeg tidlig av gårde til flyplassen.

Straks jeg med nesen i sky hadde forsert fast tracken, hånlig skulende over på morgentrøtte idrettslag, forvirrede pensjonister og stressede barnefamilier, satte jeg kursen mot British Airways' Business Class lounge på Heathrow.

En overhøflig, kvitrende brite sjekket billetten min. «Certainly Sir, you're very welcome», sa den. «Sir,» du liksom.

En ny verden åpenbarte seg. Barnegråten var fraværende. Den litt ubestemmelige eimen du finner i avgangshaller på alle verdens flyplasser – du vet, blandingen av tax free-parfyme, flybensin, svette og mat fra varmeskap – var borte.

Temperaturen gikk ned, lufta var ventilert, og dype, brune skinnmøbler åpenbarte seg.

Jeg tilpasser meg omgivelsene, og gjør det alle andre gjør: Tar fram Mac'en og later som om jeg jobber med noe viktig.

En skallet tysker med designerbriller, skreddersydd dress og tynt fippskjegg gløtter arrogant ned på meg før han likegyldig tar en slurk av Bloody Mary'en. Tolv generisk dresskledde menn gløtter ned i Blackberry'en. Ansiktsuttrykkene tilsier begravelsesbyrå, dressene tilsier aksjemegling. Min teori er at de så på kattevideoer.

Ved gaten Stavanger-flyet skal ta av fra er stemningen annerledes. Folk snakker sammen – som nordmenn flest i utlandet med et litt høyere volum enn de andre. Også de jeg kjenner igjen fra loungen.

Jeg har en høne å plukke med dere, der dere konkurrerer i å se mest mulig uaffekterte ut i komfortable møbler med gratis gin tonics klokken elleve på formiddagen.

Jeg tror fortsatt dere synes det er litt stas. Også dere som er vant til det. Det er lov å smile på business class, det ville i hvert fall jeg gjort om det var mine penger.

Denne teksten ble opprinnelig skrevet på business class loungen på Heathrow i 2015. Nå, fem år etterpå, er det nettopp mine penger det er snakk om.

En Vietnam-tur av større omfang, nøye planlagt over flere måneder, skal kartlegges og snart bestilles. 21 timer på reis tar på, og jeg er sikker på at business class-oppgraderingen til Qatar Airways er verdt det.

Vent litt ...

15.000 ekstra?! For en kopp kaffe, noen centimeter beinplass og en time i et brunt møbel? Nei, makan til jåleri.

Artikkeltags