Gå til sidens hovedinnhold

Innsparing i kommunen, og vi som trenger det mest, er dem de tar fra. Igjen

Artikkelen er over 1 år gammel

Innsparings- og omstillingsprosjektet "Handlingsrom 2024" skal sikre kommunen en bærekraftig økonomi og rom for fremtidige investeringer. I september tok kommunestyret stilling til 84 innsparings- og omstillingsforslag fra rådmannen. Avlastning på røde dager og i sommerferien er ett av godene de skal ta fra oss.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi som allerede fra før har blitt oversett og ofte ikke blir tatt hensyn til når budsjettet skal fremlegges. De snakker om å ta fra en gruppe i samfunnet som fra før av har minst. Og er mest sårbare.

Avlastning - det er for oss livsviktig helsehjelp. Vi som har sterkt psykisk utviklingshemmede barn, som er utrolig krevende. Vi har en hverdag som er fysisk og psykisk utmattende, som de fleste andre ikke klarer å forestille seg eller kan forstå. Vi har i mange år måttet søke om forskjellige hjelpemidler, stønader, sendt klager, hente ut medisiner, fulgt opp på forskjellige møter, leger, habilitering, sykehus med mer, samt ha et multihandikappet barn som er fulltidspleietrengende og trenger 100 prosent tilsyn 24/7.

Oppi alt dette har mange av oss en 100 prosents stilling, funksjonsfriske barn og skal prøve å ha et sosialt og «normalt» liv i tillegg. Dere kan jo tenke dere selv. Når vi er ferdig på vår vanlige jobb, så kommer vi hjem, og da har vi en 200 prosents stilling hjemme. Du skal lage middag, mate det handikappede barnet ditt, prøve å ha litt tid med de andre barna dine som er friske og som og trenger deg, bytte bleie på det funksjonshemmede barnet ditt, pusse tenner, medisiner, tøying og bøying, c-pap, og barnet sovner ikke før kl. 20 - 21. Noen ganger senere.

LES OGSÅ: Frykter alvorlige kutt i velferden på grunn av manglende korona-overføringer fra høyreregjeringen

Vi er så innmari slitne og tomme for energi, men man har ikke tid til å sette seg ned å slappe av. Da må man ordne til morgendagen, og planlegge alt. Når du endelig tar kvelden er klokka tikket over 23.30. Du har endelig sovnet, men da våkner veldig ofte det syke barnet ditt og holder det gående store deler av natten, om ikke hele natten.

Men hva gjør du? Går på jobb, gjør akkurat det samme som man gjør hver dag! Og nå skal dere kutte hos oss igjen? Vi som trenger det mest.

LES OGSÅ: Janne frykter de massive kuttene i Færder: – Jeg håper politikerne våkner og er klare for å kjempe

Tøft under pandemien

Da koronaen kom til Norge var det vi som fikk minst utbytte av dette også. De ti første dagene var vi hjemme med to og tre barn hver. Vi bare eksisterte. Var ikke en klesvask som ble tatt og ikke ett gulv som ble støvsugd. Null energi og overskudd. Etter hvert fikk vi heldigvis litt SFO og vi kunne gå LITT tilbake til jobb. Tilbudet på SFO var fra kl. 08.30 til 14, mens de funksjonsfriske fikk SFO fra kl. 07.30 til 15. Vi måtte kjøre og hente, så det ble stress det og.

Vi har som sagt funksjonsfriske barn og. Søskena til disse barna våre. Vi prøver så godt vi kan å ta vare på alle rundt oss, og da ikke minst disse søsken. De må stille bakerst. Vente på å få tid med foreldrene sine, de skal følges opp med lekser og interesser, men vi strekker ikke til. I hvert fall ikke om vi mister avlastningstilbud. Når vi får avlastning, kan søsken få den kvalitetstiden med mamma og pappa som de så sårt trenger.

Disse søsknene er helter. De må tåle så inderlig mye. De også trenger oss. Flere av våre friske barn isolerer seg inn på romma når de handikappende barna våre er hjemme fordi de ikke orker hyl, skrik og utagering, og de vet at vi foreldre ikke har samme tid og overskudd til dem som vi hadde ønsket. Det er en utrolig trist tanke, men det er dessverre sannheten. I dette tilfelle er det barn ned i fireårsalderen.

LES OGSÅ: Rystet over kuttforslagene: – Forferdelig lesning

Psykisk helsefare

Her kommer det også et stort tema der ikke bare vi foreldre er utsatte, men også våre funksjonsfriske barn. Ja, vi snakker om psykisk helse. Uten at vi skal fortelle så mye om det, ønsker vi å få frem noen av våre utfordringer når det gjelder psykisk helse. Alle har en psykisk helse, og den er det viktig å ta vare på. Får man psykiske plager, er det mange spørsmål som melder seg. Det vi er mest redde for, er de funksjonsfriske barna våre. Barn og unge trenger å bli sett, hørt og tatt vare på av jevnaldrende og voksne rundt seg for å opprettholde en god psykisk helse.

LES OGSÅ: Jeg er sjokkert, vred og lei meg på vegne av alle innbyggerne i Tønsberg: Disse kuttene er ikke gjennomførbare.

Uten at vi skal gå inn på hvert enkelt tema, ønsker vi å fremheve noen punkter våre friske barn står i fare for: Depresjon, angst, selvskading, selvmord og selvmordstanker, spiseforstyrrelser, ensomhet, isolasjon med mer. Våre funksjonsfriske barn har allerede noen av plagene, fordi vi foreldre ikke klarer å strekke til. Vi klarer ikke å se våre friske barn som trenger oss. Vi klarer ikke følge opp med både skoler, aktiviteter og lignende, fordi vi har så mye på våre skuldrer fra før. Vi kan ikke få sagt det nok. Vi føler vi bare eksisterer og mister mer og mer energi. Forferdelig trist at man skal være en så elendig forelder for våre friske barn. En skam, men sånn er det.

Er ikke rart flere og flere skiller seg. Vi som foreldre som bor sammen, har ikke overskudd eller tid til barna våre, og da har vi i hvert fall ikke tid og overskudd til partneren. Ikke rart man sklir mer og mer fra hverandre og etter hvert skiller lag. Ved delt omsorg for barna, kan man ha litt mer omsorg for de friske barna våre. Ha mer energi og overskudd til dem, samt ha mer avlastning fra partneren. Så kanskje det er det som er greia da? At man må skille seg?

LES OGSÅ: Tønsberg i pengeknipe: Tapper sparekontoen for å unngå å havne på fattiglista: – Jeg liker det dårlig

En nødvendighet

Avlastning er en pust i bakken for resten av familien. En nødvendighet som andre familier kan ta for gitt. Stenge ned på røde dager og i sommerferien. Gjøre det mulig for oss å få kjenne litt på følelsen av et normalt liv. Det må da være lov for oss å kjenne på den følelsen å være noenlunde normal en liten stund?

Vi er totalt avhengige av avlastningen for å klare å stå i hyling, utagering, uro, stell og pleie av barnet til alle døgnets tider. At vi som er foreldrene til disse barna, er også noen alene om omsorgen. Og har ingen andre å falle tilbake på. Vi er så slitne, at vi også blir syke. Og det er jo det avlastning skal forhindre.

LES OGSÅ: En legevakt til nytte og besvær

Pasient og brukerrettighetsloven har i § 2-8 en egen bestemmelse som retter seg mot pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Bestemmelsen har følgende ordlyd: «De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i" (https://www.hbf.no/umusikalske-kommunekutt/)

Vi trodde det ikke var lov å la økonomi komme foran helse. Trodde ikke at de kunne ta mer fra oss, enn de allerede har. Vi er de som sier minst. Som bare står i det. Sliter oss ut. Vi kjører på for barna våre. En selvfølge. Like stor selvfølge som avlastningen burde være!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.