Gå til sidens hovedinnhold

Ja til byarkitekt, trofaste politikere og gjenbruk

Lite vekker mer harme enn når et nybygg totalt endrer opplevelsen av å vandre i bygaten, eller verneverdig hus rives mot store protester.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I hvert fall når det skjer i Tønsberg, Norges eldste by, et sted under stort press fra både historien og utviklere. Mange vil noe med og i Tønsberg, og det er bra. Men man kan spørre seg om vi har mistet en felles retning for utvikling av byen vår. Eller blir bare retningen ignorert?

Konflikten mellom vern og fornyelse i Tønsberg sentrum har spisset seg til i de senere årene og fått sterkere politiske og ideologiske overtoner enn før, skriver Tønsbergs Blad i sin leder 28. november.

Arkitekt Eivind Hanch-Hansen kommer med et forslag om å lage en juridisk forpliktende plan for hele bykjernen, mer helhetlig og bindende for alle parter enn planverket som ligger der i dag.

LES OGSÅ: Var skeptiske, men sa likevel ja til planene om å utvide Farmandstredet: – Vi må være tydelige på at bygget tilpasses nærmiljøet

Vi har en kommunedelplan for bysentrum i Tønsberg. Vi har en fortettingsstrategi, en Diveanalyse, temaplaner og dyktige folk i administrasjonen. Nasjonal kulturmiljømelding er lagt frem, og kulturminneplan skal vi lage.

Jeg er en tilhenger av planer, og av å forholde meg til dem. Og det er godt mulig en mer helhetlig og bindende plan er en del av løsningen.

Men jeg vet ikke om hovedløsningen egentlig er enda flere planer. Hovedløsningen er langt på vei at politikere er trofaste mot de planene som faktisk finnes. Og la oss få på plass en byarkitekt som kan bidra til kompetanse og dialog i fremtidig utvikling av Tønsberg.

LES OGSÅ: Nå er dette området lagt ut på høring: – Det er ikke vits, vi har ikke råd til å bygge

Kampene står ofte i utvalget for plan og bygg

Jeg har sittet i utvalget for plan og bygg i litt over et år. Men vi har hatt saker på bordet hvor det politiske flertallet har sørget for riving av verneverdige bygg. Bygget i Snorres gate 11 var en av dem. Søknad om dispensasjon fra § 8 i gjeldende reguleringsplan for å rive bygning som er regulert til bevaring.

Mot Venstres stemme gikk utvalget inn for å rive bygget, i tillegg uten at det forelå godkjente planer for noe nytt. Og nå er bygget borte, en bit av historien, og de nye planene er ikke godkjent. Det er rett og slett tragisk.

LES OGSÅ: Dette ble skjebnen til byggene som ble revet i Snorres gate: – Det har vært stor interesse

Flertallet sa ja til takoppløft på bygg i Øvre Langgate, i strid med kommuneplan og plan- og bygningslov. Her blir kulturminneverdien forringet. Og det er ikke greit, «selv om det er i bakgården». Jeg ønsker ikke noe westerngate-stil i Tønsbergs gamle gater, hvor alt er greit på baksiden så lenge det glitrer på forsiden.

Så folkens, slik jeg ser det, jeg vet ikke om løsningen er enda flere planer. Løsningen er langt på vei at politikere er mer trofaste mot de planene som faktisk finnes.

LES OGSÅ: Kassebyen Tønsberg: Hva er tre små meter mot ei høyblokk på åtte etasjer?

Gjenbruk av bygg har større miljøgevinst

Men alt behøver ikke være enten eller. Det er ikke slik at enten må ting rives, eller stå og forfalle. Kulturmiljømeldingen som kom tidligere i år er interessant. Den sier at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt.

Ny bruk av gamle bygninger bidrar til å redusere klimagassutslippa og til å redusere produksjonen av avfall. Den bygde kulturarven er sånn sett et bidrag i omstilling til sirkulærøkonomi og et moderne og bærekraftig lavutslippssamfunn. Kulturminner og kulturmiljø spiller en sentral rolle i bærekraftig byutvikling.

LES OGSÅ: Snorresgate før og nå

Og sånne prosjekter har vi jo i Tønsberg – det gamle rådhuset og Wilhelmsen House, for eksempel. Synd ikke den ekte Egenesgården kunne opplevd det, som sammen med Rabegården var Tønsbergs fineste funkisbygning.

Så la oss klemme kulturmiljømeldingen til våre tønsberghjerter, og med det se blant annet på den gamle svømmehallen på nytt, hvor intensjonen på lengre sikt er å rive. Kan vi tenke mer kreativt og bærekraftig her?

En byarkitekt for fremtiden

Jeg tror byen vår og kommunen vår ville hatt godt av en byarkitekt. En byarkitekt kunne bidratt til å oppnå en helhetlig estetisk kommuneutvikling i tråd med kommunens historie, verdier, planer og ambisjoner, samt bedre dialog mellom kommunen og utviklere. Både i sentrum, og i andre områder under press, spesielt langs sjøen. Ingen løsninger uten samarbeid. Samarbeid skaper resultater. Resultater for framtida.

Så ja til alt som kan styrke en helhetlig, klok, bærekraftig og fremtidsretta utvikling av Tønsberg – der barn ler.


Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.