Gå til sidens hovedinnhold

Ja, vi elsker dette landet. Men kjærligheten vår bør ikke stanse der.

Artikkelen er over 1 år gammel

Mellom bakker og berg sprer det seg nå en farlig nasjonalisme.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det ligger alltid en spesiell lukt i lufta når vinteren gir stafettpinnen videre til våren og mai-måned står for tur: en eksplosiv blanding av frodig, grønt gress, blomstrende syrinbusker og sjø. Luktene påkaller minner om latterkrampe på solfylte tepper, lettkledde sykkelturer og årets første bad.

Vi blir nostalgiske og lettrørte, men ikke bare av tanken på vårt eget lille liv. Etter en vinter med jamring over norsk kulde, gjør både frigjørings- og nasjonaldag at vi igjen er en nasjon, vi med. Hvor hen du går i li og fjell, ja, vi elsker virkelig dette landet i denne tiden.

I år er lukten av nasjonalromantikk ekstra sterk. Koronakrisen har gjort verden til et sted fullt av katastrofe og kaos. Det nære og kjære – og minnene om hvordan det en gang var – gir trygghet og håp.
Denne lokale tankegangen er fin å ha nå. Men vi må likevel passe oss. I det lange løp kan den bli brukt til å spre en nasjonalisme vi bør sky som pesten.

Les også

Forfatteren Sara deler sine beste tips for et litt lykkeligere liv

Oss selv i sentrum

Etter hvert som verden stengte ned, begynte kritikerne av globalt samarbeid å gosse seg. «På nytt ser vi at det kun er nasjonalstaten som kan beskytte befolkningen», skrev eksempelvis Frps Per-Willy Amundsen på sin Facebook-side. «Globalismen er død», konstaterte han.

Globalisme er det faste skjellsordet hos de høylytte kritikerne av internasjonalt felleskap. Globalisme-motstanderne sauser ofte sammen kritikk av organisasjoner som EU og FN med ideer om en grisk elite som gjør alt for å utnytte vanlige folk. Bolsonaro i Brasil, Trump i USA, Brexit i Storbritannia og Viktor Orbán i Ungarn er et resultat av blant annet en populistisk anti-globalistisk retorikk. Hovedbudskapet er at man må sette seg selv i sentrum, og at nasjonalstaten er mest effektiv til å håndtere problemer.

Les også

Madelen (19) er permittert fra lærlingejobben: – Kanskje de har bruk for meg på sykehuset?

Koronakrisen har dessverre gitt dem rett i noe av dette: Når en pandemi bryter ut, er det mest effektivt organisere seg i mindre, lukkede samfunn. Men det er ikke så ofte dødelige flaggermusvirus sprer seg ukontrollerbart rundt kloden. Vi må derfor ikke søke permanent tilflukt i nasjonalismen. For når den «gode, gamle» nasjonen ukritisk og skamløst settes først, så står vi i fare for å bevege oss bakover.

En sneversynt fantasi

De nasjonalistiske strømningene vi ser eksempelvis i USA, Brasil og Ungarn, vil ta oss tilbake til et samfunn som ikke finnes lenger. En fantasi om et sneversynt samfunn som kun fungerte for noen:

Den tradisjonelle familien blir løftet fram, og rettighetene til kvinner og homofile blir satt til side. Grensene lukkes for innvandrere, og etnisk mangfold blir uglesett. Klimakrisen blir sett på som fanteri, eller så bryr man seg ikke om konsekvensene av den.

Vi skal ikke se bort ifra at koronakrisen vil få oss til å begynne å snuse på slik sneversynthet. Vi ser tegn i hvordan vi viser null initiativ til å hjelpe flyktninger «fordi vi har nok med oss selv», eller hvordan vi ikke prioriterer klimaproblemene fordi «vi ikke har den luksusen lenger».

Dette er uklokt. Hvis grensene og hjertene våre forblir lukkede etter krisen, står vi i fare for å få en mer reaksjonær og konfliktfylt verden.

Les også

Nå har også Martin åpnet restauranten: – Vi har ryddet bort 60 prosent av plassene

Ja, vi elsker

Det er lett å bli nostalgisk og nasjonalromantisk i disse dager. Når jeg på 17. mai skal synge «Ja, vi elsker» av full hals, kommer jeg til å kjenne det selv.

Men vi må likevel holde tunga rett i munn. Det landet fedrene og mødrene våre kjempet for, finnes ikke lenger. Norge har forandret seg til det bedre: et likestilt, solidarisk og fremtidsrettet land. Et land som drømmer om en bedre fremtid for andre enn kun oss selv.

Ja, vi elsker dette landet. Men kjærligheten trenger ikke å stanse der.

Les også

Gjestene er tilbake på bryggerestaurantene: – Det er helt nydelig å kunne møtes igjen

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.