Ja, vi trenger aktiv dødshjelp for palliative personer over 18 år som har samtykkekompetanse og som har under et år igjen.

Det vil ikke føre til hollandske tilstander, men derimot vet vi av tidligere erfaring at manglende legalisering av aktiv dødshjelp fører til at eutanasi blir gitt i det skjulte og kamufleres som terminal sedering.

LES OGSÅ: Aktiv dødshjelp - ønsker vi det?

I tillegg vil jeg påstå at helsepolitikken på feltet er svært selvmotsigende, for på den ene siden kan man ikke gi aktiv dødshjelp til folk man vet skal dø, men på den andre siden viser en artikkel fra avisen Vårt Land den 30.10 .2020 at det blir gitt såkalt lindrende behandling til folk som ikke ønsker det, og som faktisk kan reddes.

Da fremstår den lindrende behandlingen ikke som livshjelp, men som en styrt død. Se https://www.vl.no/verdidebatt/lindrende-behandling-en-styrt-dod-1.1794729?fbclid=IwAR04DmC3mn7ECTMw3FMpuZAvOVAJsE8MjMb-UMV4RTxRY6Ss3tnsDweNmzw

I tillegg viser en artikkel fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming at psykisk utviklingshemmede ikke får sjekket hjertehelsen, og da er det all mulig grunn til å frykte at de dør for tidlig helt unødvendig. Se https://naku.no/aktivitet/vi-vil-sette-hjertehelsen-til-personer-med-utviklingshemming-p%C3%A5-dagsorden?fbclid=IwAR2e1y282z3I6HzDRwBILa-RxugotCl_rMrCEHweZ2CBbL_S_Q-rKJYAZVU

Så enkelt oppsummert ønskes det aktiv dødshjelp for personer som har blitt undersøkt av lege og hvor man ikke kan fjerne eller stanse utvikling av alvorlig sykdom, og hvor man hele tiden blir gradvis dårligere, og hvor prognosene viser at man har under et år igjen å leve.

Da er det ikke lenger et valg mellom dødshjelp og livshjelp.

Da er det et valg om man skal dø med eller uten verdighet.

Når man i tillegg vet at tre av fire nordmenn sier ja til aktiv dødshjelp, er det kanskje på tide å respektere demokratiet.