Jakobs fordommer TB
Bjornar_bekkevard

– Tjukke er ikke late

Anorektiske Madelén Skare Olsen og overvektige May Jorun Bjølgerud har begge følt på skammen ved ikke å strekke til.
Av
Publisert

Spis mer! Spis mindre! Kropp og mat er ubehagelig temaer. Jeg synes noen er for tykke, og noen er for tynne. Det er vanskelig å la være å dømme. Jeg har fordommer. Hvorfor vil noen være så tykke at de ikke kan leve et normalt liv? Vil noen se ut som et beinrangel?

Følg Jakobs fordommer på Facebook!

Har mange vanskelig for å ta vare på seg selv?

… Var du lat?

May Jorun Bjølgerud fra Sande var for bare ett år siden sterkt overvektig.

– Jeg har selv alltid vært kjapp til å dømme de som har gaflet i seg masse mat. Jeg vet jo ikke hvilken historie som ligger bak, men det er lett og trekke en konklusjon uten å kjenne mennesket. Det har vært lettere “å se” andre enn meg selv og min egen situasjon, sier hun.

Etter at hun var deltaker i TV-programmet Biggest Loser Norge har May Jorun fått kontroll over fedmen.

– Du veide 140 kilo … Var du lat?

– Kroppen min har alltid hatt dårlige forutsetninger for å være tynn. Mamma jobbet hardt for å unngå at jeg skulle få vektproblemer, og hjemme var vi veldig opptatt av riktig ernæring og fysisk aktivitet. Likevel var kiloene vanskelige å unngå. Jeg var ikke latere enn noen andre barn på min alder, sier May Jorun.

– Så feite folk er ikke mindre handlekraftige?

– Nei. Det er alltid en historie bak kiloene, som er grunnen til at folk sliter. Det kommer ikke an på vekta, men livssituasjonen.

BEINRANGEL: For Madeléne Skare Olsen tok jaget etter å være perfekt overhånd. Hun ble anorektisk og sykelig mager.

BEINRANGEL: For Madeléne Skare Olsen tok jaget etter å være perfekt overhånd. Hun ble anorektisk og sykelig mager. Foto:

– Jeg måtte være perfekt

Madelén Skare Olsen fra Horten har slitt med anoreksi. For et par år siden var hun sykelig undervektig, nær døden.

– Det var frykten for å være «unormal» som var grunnen til at jeg prøvde å bli så tynn så mulig. Jeg ville bli likt, og trodde jeg måtte bli tynn for at det skulle skje, sier hun.

Sykdommen tok over og fortalte meg at jeg aldri var tynn nok

Madelén Skare Olsen, anorektiker

– Hadde du ikke respekt for deg selv?

– Jo. Jeg hadde til og med kanskje for høy selvrespekt. Jeg ville være perfekt og følte at jeg måtte mestre på alt, sier hun.

Madelén tror kostholdsjaget i samfunnet var med på å utløse sykdommen. Det var jaget etter å være perfekt som til slutt vippet henne av pinnen.

– Jeg ble fanatisk opptatt av kosthold. Jeg trente hele tiden. Det var da jeg følte meg vellykket. Da følte jeg meg som en person jeg var komfortabel med, sier hun.

– Men syntes du det var pent å se ut som et beinrangel?

Madelén rister på hodet.

– Jeg trodde det var sånn den ideelle kroppen skulle være. Kroppsjaget hadde gått for langt. Sykdommen tok over og fortalte meg at jeg aldri var tynn nok. Folk tror ofte at vi tenker vi er fine og at alle er misunnelige på oss. Det er ikke sånn, sier hun.

Jakobs fordommer TB

Jakobs fordommer TB Foto:

For tjukk til å jobbe?

Da hun var 18 år ble May Jorun innkalt til sjefen på gatekjøkkenet hun jobbet på. Hun trodde hun skulle få fast ansettelse etter en periode under opplæring. Isteden fikk hun høre at «hun var for tjukk til å jobbe der».

– Det var traumatiserende. Jeg grøsser fortsatt å tenke på følelsen jeg hadde den dagen. Tenk deg den skammen: 18 år og for «tjukk» for å jobbe, sier hun.

Men May Jorun var fornøyd med kroppen sin.

– Så du syntes det var pent å være tjukkas?

– Jeg tenkte faktisk ikke så mye på det. Jeg fylte meg selv på en helt annen måte da enn jeg gjør nå, sier hun.

- Jeg tror på helårskroppen

Det var fordommene hun møtte som gjorde at May Jorunn ikke kunne leve med de ekstra kiloene.

Hun var blitt bedt om å forlate en butikk fordi de «ikke hadde noe i hennes størrelse» og fått høre at hun «hadde vært drømmedama, hvis det ikke hadde vært for fettet». Hun kunne ikke lenger ha alle barna på fanget samtidig.

Det at «sommerkroppen» har blitt et begrep er skummelt.

May Jorun Bjølgerud, tidligere overvektig

Både May Jorun og Madelén er enig om at presset om å se bra ut er stort. Fokuset på kropp og mat er enormt. Tidens fokus er opphav til mange fordommer, tror de to.

Madelén ønsker ikke å snakke om hvor få kilo vekten viste på det laveste. May Jorun tier om hvor mye hun veier nå.

– Det at i det hele tatt «sommerkroppen» har blitt et begrep er skummelt. Jeg ønsker at folk kan være opptatt av trening og sunn mat hele året, ikke bare fra påske frem til bikinisesongen. Mye hadde vært enklere om vi hadde en mer avslappet holdning til hvordan en selv og andre ser ut i årets mest “avkledde” måneder, sier May Jorunn.

Hun mener det er bra at vi tenker på sunnhet, men at fokuset er feil.

– Det er vrangforestillingen om at kroppen vår bare skal være på display som er farlig. Vi tenker at vi må gå ned før sommeren for at andre skal ha noe å se på. Det synes jeg er feil. Kroppen vår skal være frisk, og ikke minst fungerende i hverdagen.

Madelén er enig.

– Jeg tror på helårskroppen jeg. En kropp som er lik året rundt. Vi skal være stolt av kroppen vår, sier hun.

Saken fortsetter under videoen:

Madelén Skare Olsen har slitt med spiseforstyrrelser.

Madelén Skare Olsen har slitt med spiseforstyrrelser. Foto:

- Verst er skammen

Vi avslutter intervjuene. Jeg synes fortsatt kropp er et ubehagelig tema. Jeg har stilt fordomsfulle spørsmål. Men jeg er glad for at jeg gjorde det. Jeg er verken tynn eller feit, men jeg tenker fortsatt mye på mat.

Vi har en tendens til å dømme andre for hvordan de ser ut – hvordan de lever. Samtidig dømmer vi oss selv. Skammer oss. For at vi ikke jogger hver morgen slik som naboen. For at vi ikke lager økologisk middag hver kveld slik som kollegaen. For at vi ikke har gjort nok for å kunne gå med hevet hodet på stranda.

Madelén og May Jorun har begge mange fordommer rettet mot seg. De er samfunnets syndebukker. Men følelsen av å ikke strekke til føler vi alle på. Dette mener Madelén vi burde snakke mer om:

– Det verste er å kjenne på skammen, men det tror jeg vi alle gjør av og til. Så la oss heller være åpne om det. La oss konfrontere våre egne drømmer, følelser og redsler, istedenfor å bruke pekefingeren. Det er slik vi bekjemper fordommene!

Vi tenker at overvektige er late, at de mangler selvrespekt, mens man viser forakt og frykt overfor de undervektige.

Finn Skårderud, psykiater
– Vi må gjøre opprør

Finn Skårderud er psykiater og direktør for StiftelsenInstitutt for Spisefostyrelser i Oslo.

– Hvilke holdninger har vi nordmenn til kropp i dag?

– Vi er inne i en vanskelig kultur akkurat nå. En skal prestere på alt og de estetiske kriteriene er skyhøye. Normene er trange når det gjelder kropp og trening. Forventningene om «six-pack», “bikini-bridge» og «thigh-gap» er bevis på dette. Sosiale medier spiller en stor rolle. Det er bare å se på hvilke bilder folk kommuniserer på sosiale medier som Instagram og Snapchat.

– Hva tenker du om «Sommerkroppen»? Er dette en skummel trend?

– Dette er absolutt en skummel trend. Sommerkroppsjaget er et stort stressmoment for mange. Problemet er at folk sammenlikner seg med et uoppnåelig ideal. De sammenlikner seg med hverandre, og retusjerte modeller i media.Presset føles oftest blant kvinner, men mange menn kommer etter. Dette er heller ikke bare et fenomen blant unge. Fitness-presset er der for de eldre også. For denne gruppen er det presset om å delta i Birkebeineren eller gå turer i fjellet som er viktigst.

– Hvilke fordommer møter de som ikke oppfyller kravene?

– De strammede normene rundt kropp skaper en slags moral om hvordan en skal være. Hvis en er for tynn, eller for stor, bryter man med moralen og får oppleve sanksjonene. Vi tenker at overvektige er late, at de mangler selvrespekt, mens man viser forakt og frykt overfor de undervektige.

– Er det en sammenheng mellom holdningene i samfunnet og spiseforstyrrelser?

–Kroppspress er helt klart en av risikofaktorene som kan utløse spiseforstyrrelser. Likevel varierer det for hvert individ hva en blir påvirket av. Genetisk sårbarhet, oppvekstsvilkår og livshendelser kan være sentrale risikofaktorer. Spiseforstyrrelser er ment å være et vestlig fenomen, så det er klart at vi må gjøre noe med holdningene i den vestlige kulturen vår.

– Hvordan kan vi bryte ned fordommene våre, og få bedre holdning til vår egen og andres kropp?

– Vi må gjøre opprør. Vi må bryte ut av konformiteten og bli mindre overfladiske. Jeg er veldig skuffa over dagens servile ungdommer som ikke tør å skille seg ut.Vi må se igjennom propagandaen rosabloggerne sprer, vi må stoppe det intense jaget om å være perfekt og vi må få slutt på denne manien om sommerkroppen.

LES OGSÅ: Denne sommeren setter Tønsbergs Blad fordommer på dagorden

Dette er «Jakobs fordommer»:

Jakob Semb Aasmundsen har sammen med journalist og fotograf Bjørnar K. Bekkevard sommeren 2015 utfordret sine egne og samfunnets fordommer gjennom ti avsnitt i Tønsbergs Blad og på tb.no.

Temaene du har kunnet lese om er blant annet kropp, tro, psykiatri, rus og innvandring. Les alle artiklene her.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.