Jakobs fordommer TB
Bjornar_bekkevard

– Sosialistene snylter, Frp-erne er harry. Her er to politikeres fordommer mot hverandre

Frps Unni Hanson og Astrid Gundersen fra Felleslista Rødt/SV går løs på hverandre Jakobs fordommer valgspesial.
Av
Publisert

Sosialistene snylter på andre og reiser til Europa for å drikke vin, mener Unni Hanson i Fremskittspartiet. FrP-ere er å finne i charterstrøkene i Spania, svarer Astrid Gundersen i Felleslista Rødt, SV og andre. Hvilke fordommer har de politiske ytterpuntene mot hverandre?

Følg Jakobs fordommer på Facebook!

Jeg er skeptisk til FrP-ere og SV-ere. Hvordan kan SV-politikere tro at naivitet og ideelle løsninger er viktigere enn handlekraft? Hvordan kan FrP-ere være stolte av å være dumme, ustuderte og egoistiske rasister?

For å utfordre fordommene mine har jeg møtt to kommunepolikerere på Nøtterøy: Unni Hanson fra Fremskrittspartiet og Astrid Gundersen, som står på Felleslista Rødt, SV og andre.

– Ikke galt med forskjeller

Unni Hanson  ønsker oss velkommen i strandvillaen sin på Torød. Hun er 83 år og en av de eldste politikerne i fylket.  Unni har utmerket seg i debatten om tilgjengelighet i den private og bebygde  delen av strandsonen – en tilgjeligelighet hun er imot.

– Hvorfor er du egoist?

Unni stopper opp.

– Jeg er da ikke egoist, sier hun.

– Hvorfor vil du ikke at fellesskapet skal ha glede av strandsonen?

– Det er ikke lov å ta noe som ikke er ditt. Da blir man satt inn. Det folk eier kan ikke allmenheten ta uten videre.

Sammen med ektemannen har Unni jobbet hardt for å bygge opp et hjem for seg selv og familien. Villaen er stor. Vi sitter i  vinterhagen, drikker kaffe, Farris og spiser søte kjeks. Hun er raus. Utenfor vinduet er rosehage og hønsehus. Hønene går fritt på plenen.

Unni mener forskjeller i samfunnet er naturlig og riktig.

– Alle får en sjanse i livet. Noen bruker den og andre gidder ikke. Hvorfor skal noen som har latet seg få fra meg som har jobbet? sier hun og legger til:

– Jeg mener selvfølgelig at syke og funksjonshemmede skal få all den hjelp og støtte de trenger.

Fra Høyre og mot venstre

Vi drar videre til Astrid Gundersen, til hjemmet hennes på Foynland. Også hun bor i villa med hage og terrasse. En hund kommer logrende mot oss og ektemannen sitter i stol bak store stuevinduer. Vi får selv velge i hvilken sittegruppe vi vil sitte. Hun setter fram en karaffel med isvann og sitron.

Astrid deler ikke Unnis syn på fordeling av goder. Som representant for Felleslista Rødt, SV og andre, mener hun man skal gi etter evne og få etter behov.

– Så du er kommunist?

– Hvis det å tro på solidaritet er å være kommunist, så gjerne for meg, sier Astrid.

Hun mener fordommene mot den politiske venstresiden kommer av «en pervertert form av kommunisme» vi har sett gjennom historien.

– Kommunist, eller sosialist er ikke noe skjellsord i mine ører, sier Astrid.

POLITIKER: Astrid Gundersen (Felleslista Rødt, SV og andre)

POLITIKER: Astrid Gundersen (Felleslista Rødt, SV og andre) Foto:

Mange beskylder SV og Rødt for å fremme en urealistisk og naiv politikk som er vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Er du naiv?

– Jeg synes det er skremmende hvis solidaritet blir naivitet, sier Astrid.

Winston Churchill skal ha sagt: «Den som ikke er radikal når han er ung mangler hjerte. Den som ikke blir konservativ når han blir eldre mangler hjerne».

Astrid startet sin politiske karriere i Unge Høyre. Der var hun ikke lenge.

– Nå har jeg et varmt hjerte, som banker for solidaritet og rettferdighet og et kaldt hode, som brukes til å ta gode valg, sier hun.

Foto:

Ikke rasist, men …

Unni skjenker mer kaffe i porselenskoppene. Barnebarnet kommer innom for å si hei. Familien er samlet. Senere skal de ut i båt for å trekke teiner sammen.

– Unni, hvorfor er du rasist?

Unni setter fra seg kaffekoppen.

– Det var et uhyggelig utsagn. Det er mange i FrP som snakker ut om innvandringspolitikk, men det er ikke rasisme, sier hun.

I disse dager er innvandringspolitikk mer aktuelt enn noen gang. I løpet av august kom 600 flyktninger kom til Norge fra borgerkrigen Syria, skrev  NTB i månedsskiftet august/september.

Unni mener flodbølgen av flyktninger som kommer til Europa trenger å bli diskutert på en kritisk måte.

– Skal alle liksom ta imot fem flyktninger hver i husene våre? Vi skal slippe noen inn, men vi må kunne ta dem imot på en god måte, sier hun.

I likhet med resten av partiet sitt mener Unni at vi må hjelpe flyktningene der de er.

– Hvis det hadde vært meg hadde jeg villet være i mitt eget land.

Mens vi snakker, ringer det i Unnis mobil. Fremskrittspartiets seniorparti har kommet med uheldige uttalelser om Islam på Facebook.

Unni får beskjed fra FrP regionalt om å ikke kommentere saken til pressen.

– Det er rasister i alle partier. Når slike ting skjer må vi rydde opp i det innad i partiet, sier hun.

FrP-ere har for enkle løsninger

Astrid skjenker mer vann med sitron i glassene. Sola skinner og vi ser ut over sjøen. Det er god utsikt fra terrassen. Vi ser til Husøy.

– Hvordan går det an å være både solidarisk og materialistisk?

Astrid ler.

– Jeg vil ikke si at jeg er materialistisk selv om jeg bor ved vannet. Jeg mener ikke at alle må bo likt, bare at staten og velferdsmodellen må holdes sterk, slik at ikke forskjellene mellom folk blir for store.

– Hvorfor vil du leie befolkningen i hånden? Er du overbeskyttende?

– I et demokrati så er det folket som styrer, men når vi lever sammen så staten regulere for å passe på de svakeste. Den økonomiske krisen i Hellas er et eksempel på hvor ille det kan gå, sier Astrid.

Hun tror at det motsatte av statlig styring vil føre til et vanskelig og kaldt samfunn med lite styring. Med et liberalt parti som FrP i maktposisjon står vi i fare for å få et slikt samfunn.

– FrP-ere har for enkle løsninger på vanskelige spørsmål. De vil gjerne ha frihet, men de forstår ikke at hvis friheten er grenseløs kan det sette stopper for andre, sier hun.

–  Så hvordan er en typisk FrP-er?

Astrid ler og tar et par sekunder før hun svarer.

– Det må vel være en lavt utdannet mann med grilldress og campingvogn, ofte å finne i charterstrøkene i Spania, sier hun.

Unni forstår fordommene rettet mot partiet sitt. Selv er hun ingeniør, og understreker at mange i FrP som henne har høy utdanning. Men høy utdanning er ikke nødvendig for «å forstå folk flest», mener hun.

– Få FrP-ere liker å lese og skrive. Det ligger ikke til en FrP-er, sier hun.

Unni har vært medlem i kommunestyret på Nøtterøy og har sittet i Fylkestinget siden 2003.  Møter der SV-ere deltar kan være en langdryg affære. Sosialistene skal visstnok være veldig pratsomme. Og ikke bare snakker de lenge, mange i administrasjonen skriver også langt. Altfor langt.

– De bare prater og prater, uten å komme til poenget. Når de skriver sakspapirer blir de på fire sider, i stedet for en side slik som vi FrP-ere greier. De skal flotte de fine egenskapene de lærte på sosionomstudiet, sier hun.

– Så hvordan er så en typisk rød velger?

– En lærerinne som drikker vin på en kafé nede i Europa og snakker om hvordan de kan ta penger fra oss, sier Unni og ler.

– Og hvordan er dere?

– FrP-ere er vettuge folk som kan snakke rett fra levra. De er kortfattede, men presise, sier hun.

Unni er av oppfatningen at SV-ere tenker seg overlegne FrP-ere.

– De er for fine for oss, sier hun.

Hva mener folk på gata om FrP og SV? Saken fortsetter etter vidoen:

La oss se fremover

Vi avslutter intervjuene. Jeg er fortsatt skeptisk til begge ytterpunktene i det politiske spekteret. Jeg kjøper ikke alle argumentene. Hvordan kan en individualistisk tankegang være til gagn for samfunnet? Hvordan kan man ha mer enn mange og likevel kalle seg kommunist?

Unni og Astrid er svært uenige, men en ting har de til felles. Begge  tilhører fordomsutsatte partier. Astrid har opplevd å ikke bli tatt seriøst på grunn av partitilhørigheten sin. Hun føler politikerkollegaer lukker ørene når de vet hun representerer Felleslista Rødt, SV og andre. Unni representerer et politikere parti som alltid har blitt møtt med mye motstand og hån.

De to damene er uenige om politiske spørsmål, men lever påfallende like liv.  Etter mange år sammen i politikken har de også blitt godt kjent og snakker mye sammen.

– Selv om Unni og jeg er svært uenige, har vi en god tone. Vi ser mennesket bak meningene, sier Astrid.

Jeg mener å ha fått mange av fordommene mine bekreftet gjennom møtet med Unni og Astrid. FrP-ere kan være individualister, men ikke nødvendigvis egoister. Sosialister kan forsvare å ha det godt.

Astrid mener det verste er når folk fortsatt sitter igjen med fordommer fra fortiden.

– Jeg er ikke for væpna revolusjon! Det irriterer meg når noen trekker fram det, sier hun.

Så kanskje bør vi se fremover? Ikke la partipolitisk historie farge nåtidens ytringer?

Det er ytterkantpartiene som møter flest fordommer

Vi har en viss politikerforakt i Norge

Johannes Bergh, forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Johannes Berg er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, hvor han er ansvarlig for Valgundersøkelsen.

– Har vi politikerforakt i Norge?

– Vi har en viss politikerforakt i Norge, men i likhet med andre land i Norden er tillitsforholdet mellom velgere og politikere mer eller mindre sterkt. Vi lever i et samfunn hvor tilliten generelt er stor og det gir utslag også i politikken. Politikerforakten er mer reell i mindre demokratiske land hvor makten er skjevere fordelt.

– Hvilke fordommer har vi mot politikere?

– En av de største fordommene mot politikere er at de er en gruppe personer som bare er ute etter makt. Det kan være en fordom at politikere ikke bryr seg om «vanlige mennesker». Det viktig å understreke at det til en viss grad er bra å være kritisk til politikere og de som holder på makten. Det er visse politikere som kanskje ikke alltid har rent mel i posen. Likevel er jo ikke dette alltid tilfellet. Hvis man tenker slik blir det en fordom. 

– Hva med fordommer mot SV og FrP?

– Ytterkantpartiene møter flest fordommer. Dette er nok fordi de tradisjonelt sett er lengst fra reell makt, og kan tiltrekke seg mennesker med meninger som virker ukonvensjonelle for majoriteten. Selv om Fremskrittspartiet har kommet til makten nå, har ikke fordommene blitt færre. Tvert imot er FrP fortsatt det partiet som møter størst motstand. Fordommene mot FrP går helst på at alle er svært innvandrerfiendtlige. Når det gjelder Sosialistisk venstreparti og Rødt så blir de møtt med holdningen om at de tenker kort og urealistisk.

– Spiller fordommene og stereotypene en viktig rolle når vi går til valgurnene?

– Når det gjelder fordommene mot ytterpartiene, spiller det en viktig rolle fordi svært få vil stemme på dem – ut ifra prinsipp. Angående fordommene mot politikere generelt kan dette føre til at mange ikke stemmer i det hele tatt. En slik trend kan være skummelt fordi det resulterer i et passivt demokrati.

Dette er «Jakobs fordommer»:

En gang i måneden stiller Jakob Semb Aasmundsen spørsmålene ingen tør å stille. Sammen med journalist og fotograf Bjørnar K. Bekkevard utfordrer han sine egne fordommer.

Temaene du kan lese om i Tønsbergs Blad handler om blant annet politikk, seksualitet, økonomi og ensomhet. Les alle, og tidligere artikler, her.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.