Inn i dramarommet kommer først noen striglede jenter som ser ut som alle andre på skolen. Langt hår, vakre ansikter, store perler i ørene og hvite tenner. Så dukker det opp noen gutter som støyer fælt når de entrer rommet, men stilner brått når de ser at læreren allerede har kommet. Bevisst rufsete hår og løse T-skjorter.

Så dukker han opp. I døråpningen står han først; høy, kraftig, barbert hode, med en stor ring i det ene øret, svart skinnfrakk og militærstøvler. Han spør: «Er det her det er drama?» Jeg svarer raskt: «Ja, da har du kommet rett», og håper med ett han har tatt feil og vil snu og forsvinne. Han ser rundt seg og tråkker inn i rommet, men jeg stopper han og sier til alle, for å være sikker på at han ikke skal ta det personlig: «Her i dramarommet tar vi av oss på beina», og jeg viser til mine egne føtter i sokkelesten.

Jeg er sikker på at han vil protestere, for han ser hard ut i blikket og er uniformert nærmest. Jeg ser at øynene hans søker mine, et fast kritisk blikk, og jeg tenker at det er viktig å være på hans lag. Hva jeg ellers venter meg hvis jeg ikke er på hans lag, vet jeg ikke ennå, men han er fryktinngytende.

Han vrenger av seg den svarte skinnfrakken, og blottlegger noen tatoveringer på underarmene som igjen sier Ikke bøll med meg! 17 år og tatovert allerede. Han ser ut som en nynazist, tenker jeg, og jeg er sikker på at han er en sånn som herjer på byen, sloss og utøver blind vold og har vært i klammeri med politiet. Jeg tror at han vil bli en prøvelse i faget, med en maske han aldri vil ta av seg.

Han viser seg å være snill som et lam hele året, og den som skal spille rasist i et teaterstykke. Han brekker seg etterpå pga ubehaget rollen medførte. Medlem av Antirasistisk Ungdom. Han er får i ulveklær.

Dette innlegget er vinner av Jakobs fordommers konkurranse. Les mer om konurransen her: Konkurranse: Har du fått dine fordommer motbevist?

LES OGSÅ: INTERVJU MED CAMILLA HELLRN: – Lærere er ikke fordomsfrie