Jakobs fordommer TB
Bjornar_bekkevard

– Vi er ikke sexgale

Bifile opplever å bli referert til som vinglete, oppmerksomhetssyke og sexgale, forteller Monita Lillelien.
Av
Publisert

Hvorfor er bifile så ubesluttsomme? Kan de ikke bare bestemme seg for ett kjønn? Er de redde for å komme «helt ut av skapet»?

Følg Jakobs fordommer på Facebook!

For å utfordre fordommene mine har jeg tatt en prat med to bifile personer.

Kjønnet er irrelevant

Sindre Grading (26) kom ut som bifil da han var 17 år. I dag har han en kvinnelig samboer og en liten gutt på 2 år.

– Har du endelig bestemt deg for et kjønn?

– Man bestemmer seg ikke for noe som helst. Akkurat som folk med andre legninger, er jeg født bifil. Jeg har anlegg for å forelske meg i mennesker uavhengig av kjønn, og for å bli tiltrukket av både menn og kvinner. Nå er jeg sammen med en kvinne, men jeg kan fortsatt være tiltrukket av menn, sier han.

Monita Lillelien (27) kom ut som bifil som 18-åring. Hun forklarer at personlighet trumfer kjønn.

– Selv om jeg har ulike preferanser når det kommer til kjæreste, så er det først og fremst mennesket jeg blir tiltrukket av – ikke kjønnet, sier hun.

Fordommer fra homofile

Både Sindre og Monita forteller at det er mange misforståelser rundt bifili. De opplever å bli referert til som vinglete, oppmerksomhetssyke og sexgale.

– Folk tror jeg hopper fra å være lesbisk til å være hetero. Mormor tror jeg «helgarderer» meg, sier Monita.

Hun forteller at bifile møter flest fordommer fra homofile.

– Homofile er ofte skeptiske til bifile. Vi blir halvskeive i deres øyne og derfor ekskludert fra miljøet. Noen tenker at vi ikke er modige nok til å stå fram som homofile eller lesbiske. Når man kommer ut av skapet som bifil blir man ofte ikke tatt seriøst.

Sliter med selvmordstanker

Fordommene kan gjenspeiles i dårlig psykisk helse hos bifile mennesker. Levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering og levekår» fra 2013 viser at 19 prosent av bifile kvinner har forsøkt å ta selvmord. Sammenlignbart har bare fem prosent av heterofile kvinner prøvd det samme. Elleve prosent av bifile menn har forsøkt å ta selvmord, og der er tallene fire prosent blandt heterofile menn.

Sindre synes ikke tallene er overraskende. Han slet selv med selvmordstanker i løpet av den syv år lange erkjennelsesprosessen. Han ville ikke være annerledes.

– Jeg måtte lyve til meg selv i mange år før jeg godtok meg selv og turte å stå fram. En slik prosess er psykisk krevende.

Ikke fullkomment sexliv

Sindre tror bifili er en utfordrende legning på flere måter. Han sier det kan være vanskelig for mange å være i et langvarig forhold fordi man ikke får dekket sitt totale seksuelle behov.

– Kjæresten min kan sånn sett ikke gi meg et fullkomment sexliv, selvsagt uten å kunne klandres for det, forteller han.

– Er det ikke dette som gjør deg vinglete?

– Kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. De er definitivt best sammen, men det er konservativt å mene at de på død og liv må være det. Vi burde kanskje tørre å snakke mer om konsepter der sex også kan eksistere utenfor et velfungerende forhold.

Vi må lære mer

Det å være annerledes er ingen dans på roser, og å være bifil er intet unntak. Legningen er ikke bare forvirrende for meg, men også for bifile selv. Vi kan ikke nok om seksualitet og kjærlighet. Vi lærer ikke nok. Og det leder til usikkerhet, fordommer og til og med psykisk uhelse. Det eneste som er sikkert er at vi er født med ulike anlegg for å elske og begjære. Noe vi ifølge Sindre må snakke mer om:

– Vi må jobbe mot et samfunn der barn vokser opp med tanken om at kjærlighet på kryss og tvers av kjønn er det eneste man kjenner til. Veien dit er riktignok lang.

Gay pride markerer «ikke-heterofiles» rettigheter. Trenger vi denne markeringen i 2015? Saken fortsetter etter videoen: 

– Bifili er kun en bisetning

Bifili må bli mer normalisert i media

Hans Heen Sikkeland, leder i Oslo Akershus LLH

Hans Heen Sikkeland er leder i Oslo Akershus LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofile). Han mener bifili er lite synliggjort og mindre akseptert enn de andre seksuelle legningene, selv innenfor det homofile miljøet.

– Hva er bifili?

– Tradisjonelt blir bifili definert som attraksjon mot begge kjønn. En mer korrekt definisjon tar for seg bifili som attraksjon mot to eller flere kjønn, hvorav interessen for de ulike kjønn varierer fra person til person. Noen har et balansert forhold til kjønn, mens andre favoriserer et kjønn. Noen bifile har heller ikke troen på den tradisjonelle definisjonen av kjønn som bare innebærer mann og kvinne. Selv om en er født med anlegg for å like ulike kjønn, utvikler seksualitet seg ofte gjennom livet i sammenheng med miljø, kultur og hvem vi er seksuelle sammen med.

–Hvorfor er det så lite snakket om?

– Siden bifile som oftest bare er sammen med en person av gangen, er det mange som ikke forteller om legningen sin – i frykt for å skape forvirring eller for å slippe ubehagelige spørsmål og synsing. Det drives derfor med en aktiv usynliggjøring.

– Hvilke fordommer møter bifile?

Den mest kjente fordommen er at det bare er en fase. En fase homofile eller lesbiske personer går igjennom før de forstår at de er 100 % lesbiske, heterofile eller homofile. Noen sier at bifile bruker legningen sin som et skalkeskjul for å gjøre det lettere for seg selv. En annen fordom er at bifile bare er opptatt av sex, og at de er ustabile og vinglete i romantiske forhold.

– Er det akseptert?

– Det er større åpenhet for ulike seksuelle orienteringer i Norge, inkludert bifili. Likevel er bifili den legningen som blir sjeldnest snakket om. I LHBTIQ+-betegnelsen (Lesbiske, homofile, bifile, transeksuelle, intersex, queer og andre skeive) er bifili bare en «bisetning». Det er lite synliggjort og mindre akseptert, selv innenfor de skeive miljøene. Dette gjenspeiles i den dårlige psykiske helsen til mange bifile.

– Hva må vi gjøre for å bryte ned fordommene mot bifile?

– Det må bli mer normalisert i media. Vi trenger åpne bifile rollefigurer og tv-karakterer slik at folk kan ta et oppgjør med fordommene fra sofaen. Åpenhet, kunnskap og synlighet er tre viktige stikkord for å ta et oppgjør med ethvert stigma.

LES OGSÅ: Denne sommeren setter Tønsbergs Blad fordommer på dagsordenen

Dette er «Jakobs fordommer»:

Jakob Semb Aasmundsen har sammen med journalist og fotograf Bjørnar K. Bekkevard sommeren 2015 utfordret sine egne og samfunnets fordommer gjennom ti avsnitt i Tønsbergs Blad og på tb.no.

Temaene du har kunnet lese om er blant annet kropp, tro, psykiatri, rus og innvandring. Les alle artiklene her.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.