Takk til dere som bærer frem annerledesheten

Jakob Semb Aasmundsen er spaltist i Tønsbergs Blad.

Jakob Semb Aasmundsen er spaltist i Tønsbergs Blad. Foto:

Av

Hvem er perfekte nok for dagens samfunn?

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

SpaltistHer om dagen spiste jeg formiddagsmat hos mormor. Mens vi drakk kaffe fortalte hun om en bok hun hadde lest i lesesirkelen sin. Boka «De Utvalgte» av Steve Sem-Sandberg handler om barna som nazistene under andre verdenskrig mente burde elimineres. Dette kunne være alt fra barn med disiplinproblemer til barn med fysiske og psykiske handicap.

Det var tydelig at boka hadde gjort inntrykk på mormor, og jeg ble selv engasjert og forferdet av hennes gjenfortelling av hendelsene fra Nazi-Tyskland.

Enda mer forferdet ble jeg da jeg fikk høre at samme ideer var i live her i Tønsberg.

Mannen som hadde valgt boka til mormors boksirkel, hadde lagt ved et skriv fra Sykehuset i Vestfold fra 1944.

Skrivet er signert av en doktor Christian Lange, som oppfordrer til avliving av alle «uhelbredelig sinnsyke», for at «samfundet spares for meget betydelige utgifter» og at «pårørende befries for megen sorg».

Etter det jeg forstår kunne «sinnsyke» være alt fra psykisk syke til psykisk utviklingshemmede. Det er få som ved sine fulle fem ville støtte denne nazi-politikken i dag, men vi står overfor nye, relaterte etiske spørsmål.

Hvilke barn skal vi abortere bort? Hvem er perfekte nok for dagens samfunn?

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Slik så brevet, signert Christian Lange ut. Her oppfordrer legen til avliving av alle «uhelbredelig sinnssyke».

Slik så brevet, signert Christian Lange ut. Her oppfordrer legen til avliving av alle «uhelbredelig sinnssyke». Foto:

Ni av ti aborterer Downs syndrom

De siste årene har debatten om abort av Downs syndrom embryoer herjet avisspaltene og sosiale medier. Det er ikke det at abort av denne typen er noe nytt. Allerede nå velger hele ni av ti kvinner bort fosteret hvis det er påvist Downs syndrom. Debatten har i stedet dreid seg som om dette er bra for samfunnet eller ikke, og om er det etisk riktig.

Blant forkjemperne for abort av fostre med Downs syndrom har vi tidligere Dagbladet-kommentator Aksel Braanen Sterri.

«De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det,» sier han i et intervju med Minerva.

«En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet,» fortsetter han.

Jeg mener selvfølgelig at det er det stor forskjell på å skulle avlive allerede eksisterende mennesker og abortere ufødte fostre, men retorikken er ikke veldig annerledes retorikken i brevet fra andreverdenskrig. Begge standpunkter bygger på tanken om at vi er best foruten mennesker med skavanker.

Høy nok IQ?

Dette er en tanke vi bør passe oss for mener forfatter og medspaltist i Tønsbergs Blad, Trude Trønnes. Hun, som selv har en bror med Downs syndrom, skriver i boka si «Jeg rekker opp hånden for deg» at Downs Syndrom bringer vanskeligheter, men også mye glede og mange fine øyeblikk. Hun mener at vi i møte med sorteringssamfunnet «vil miste noe verdifullt: Aksepten og toleransen for det om ikke er helt som oss selv».

Jeg er enig. For denne debatten gjelder ikke bare Downs syndrom, det gjelder vår generelle holdning til det som er vanskelig, annerledes og det noen vil kalle «uperfekt». Si at vi nå «utrydder» Downs syndrom – hva blir det neste? Fostervannsdiagnostikk blir mer og mer presis. Når vi kan kartlegge anlegg for Alzheimers, skal vi ta bort disse fostrene? Når det blir klart hvor høy IQ man får, skal vi fjerne dem under et visst nivå?

For hva er et fullverdig liv? Er det å kunne få 6’ere på alle prøver, gå Birkebeineren, få en toppbetalt jobb og leve til man er 100? Eller det de små gledene, trygghet og kjærlighet?

Jeg vet ikke, jeg har ikke oppskriften. Jeg er likevel nesten sikker på en ting: hva et fullverdig liv kan være for meg, gjelder nødvendigvis ikke for alle.

Til dere som tar sjansen på det «uperfekte»

Jeg fordømmer ikke dere kvinner som velger å abortere fostre med Downs syndrom, eller fostre med andre type funksjonsnedsettelser. Jeg forstår at dette må være et svært vanskelig valg, og jeg respektere dere for det valget dere tar. Jeg støtter deres rett til å bestemme.

Jeg takker likevel dere som er modige nok til å bringe annerledesheten inn i verden.

Dere som viser fingeren til Doktor Christian Langes argument om at det vil være en byrde for samfunnet, som ikke tror på Aksel Braanen Sterris definisjon av et fullverdig liv.

Dere som tar sjansen på det «uperfekte» og «feilbare».

Takk for at dere minner oss på at vi kanskje bør tenke to ganger før vi sorterer bort.

Det tror jeg vi kommer til å trenge i tiden framover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags