Når bestevenner blir facebook-bekjente

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Jeg klarer ikke følge opp alle vennene mine. Er jeg en dårlig person?

DEL

SpaltistFor en tid siden fikk jeg en vond melding. En person som jeg tidligere hadde vært veldig nær var lagt inn på psykiatrisk avdeling med selvmordstanker. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg hadde jo ikke snakket med henne på over et år, og vi hadde ikke vært nære venner på mange flere. På grunn av mangel på tid og nye vennskap hadde hun blitt redusert til en facebook-bekjent og jeg var ikke lenger der for henne.

Jeg fikk straks svært dårlig samvittighet: Hadde det kanskje vært en av grunnene til at hun ikke hadde det bra? Skulle jeg ha gjort mer for å holde kontakten? 

Fornyelsens forbannelse

Denne hendelsen fikk meg til å fundere over hvilke forventinger vi i dag har til vennskap. På den ene siden er gode, langvarige vennskap sett på som noe av det viktigste i livet, og flere undersøkelser konkluderer at det er avgjørende for god helse. Likevel, på den andre siden er man forventet å kontinuerlig oppsøke nye mennesker og relasjoner. I dag skal man hele tiden utfordre seg selv til å ta nye, spennende retninger. Men med nye veier kommer også lengre avstand mellom deg og tidligere vennskap.

Når man for eksempel skifter jobb, fritidsaktivitet eller bosted blir det vanskelig å holde kontakt. Man er opptatt med sitt og det kommer nye mennesker inn i livet som tar tid og emosjonell kapasitet. 

Jeg har nettopp flyttet til Rabat, hovedstaden i Marokko, som en del av et utviklingsprogram på studiet mitt. Marokko blir med det det fjerde landet jeg kommer til å ha bodd i, etter Nederland, Frankrike og mitt kjære mødreland Norge. Jeg har høstet sterke relasjoner på alle disse stedene og jeg håper alltid at jeg skal greie å holde liv i dem, men gang på gang skjønner jeg at når konteksten man møttes i er over, blir det vanskelig å pleie dem.

Facebook sprenger Dunbars tall

En studie fra 2016 viser at man får flere og flere venner opp til man er 25 år og at vennskapsbassenget deretter gradvis siles ut. Jo eldre man blir, jo færre venner holder man kontakt med.

Undersøkelsen forklarer at dette nettopp er fordi vi unge er opptatt av å utforske hva livet har å by på og at vi trenger å prøvesmake før vi bestemmer oss for hva vi liker best.

Dessuten så er det lettere å gi slipp på og opprette nye vennskap når man har sosiale medier. Ifølge Dunbars tall har vi en maksgrense på 150 personer som vi kan ha et sosialt forhold til (noe som for de fleste av oss er langt flere enn det vi faktisk greier å holde styr på) og når man har opptil flere tusen venner på sosiale medier er det ikke like greit å holde kontakt med alle.

Jeg har for eksempel over 4000 venner på Facebook og gamle vennskap drukner derfor ofte i haugen av virtuelle venner.

Skal man skamme seg?

Venninnen min som ble innlagt på psykiatrisk avdeling er en av dem som ble faset ut og jeg blir fortsatt lei meg når jeg tenker på henne og andre jeg ikke lenger er der for.

Jeg vet at det er mange andre som befinner seg i liknende situasjoner. Som føler at de ikke gjør nok for å følge opp vennskapene de stiftet tidligere i livet.

Likevel tror jeg at vi må slutte å ha dårlig samvittighet og bli snillere med oss selv: Det å få bli kjent med mange mennesker er en givende del av livet og ikke alle kan forbli en del av det for alltid.

Jo, det er viktig å investere i langvarige vennskap og forstå at få gode venner er mer verdt enn mange overfladiske – jeg har for eksempel en kjerne gode venner, hvorav noen er nær familie, som jeg vet jeg kommer til å ha uansett – men vi må også innse at noen venner er kontekstuelle: som man rett og slett vokser fra.

Dette er ikke bare greit; det er også noe fint ved det.

Til vennene som kommer og går

Et ordtak går som følger: Venner kommer og går, men alle som har vært i livet ditt har vært der for en grunn.

Jeg skriver derfor denne teksten til deg som kom og dro. Jeg skulle ønske jeg kunne fulgt deg videre, men sånn blir det kanskje ikke. Mulig vi tar et glass vin i ny og ned eller sees på klasse- eller jobbgjenforening. Muligens ikke.

Uansett hva som skjer ønsker jeg deg lykke til og ikke minst takk. Takk for hva du ga meg, takk for hva du lærte meg, og takk for at du gjør livet mitt litt rikere.

Jeg er takknemlig – uansett om du nå kun er en av mange i vennelista på Facebook.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags