Gå til sidens hovedinnhold

Jeg ble mobbet fordi jeg hadde så dårlig musikksmak

Jeg har alltid hatt dårlig musikksmak. Det er jeg glad for!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Fy flate, hører du på den dritten der?»

Joda, den setningen der har jeg fått høre mange ganger. I hvert fall noe den duren.

Du skjønner; Jeg vokste opp på en tid der det svenske bladet OKEJ var som en «bibel» å regne. Et musikkblad som ofte hadde Kiss på coveret. Jeg var 11 år og året var 1984. Jeg hadde oppdaget Kiss etter å ha spilt ihjæl kassetter med Gyllene Tider, Nena, Tramteatret, Banana Airlines og ikke minst mine første helter, The Kids!

Men med Kiss ble musikk litt mer alvorlig, på en måte. En livslang kjærlighet, som skulle føre meg på sporet av det som skulle bli «puddelrock». Eller hår-metall om du vil. Enkle rockelåter, med catchy refreng, spilt av menn med litt for høyt og langt hår - og drøyt mye dame-makeup i trynet.

Men jeg elsket disse bandene. Cinderella, Poison, TNT, Bon Jovi, Skid Row, Extreme og ikke minst Kiss - som på 80-tallet ble et skikkelig puddelband etter at maskene forsvant.

Midt oppi dette hadde jeg venner som kun hørte på band som The Cure, Depeche Mode, Thompson Twins og Howard Jones. Musikk som var god og kul. Det ble diskusjoner av slikt.

Mine puddelrockere holdt ikke mål, visstnok. Jeg ble til tider mobbet for min dårlige musikksmak. Men jeg lot meg ikke knekke. På denne tiden hadde jeg også skoledagboka «Hard Rock & Heavy Metal». Kuleste boka, ever! Men det hjalp ikke stort, dessverre.

«Synth er bedre en rock», var gjennomgangsmelodien blant mine venner. Og verre skulle det bli.

Da Nirvana og ultrakule Guns N' Roses slo gjennom for fullt, hadde jeg oppdaget noe helt annet. Nemlig bandet Toto. I følge mine venner var jo dette helt krise! Toto, lissom. Skjerp deg!

Jeg prøvde meg på fest en gang. Nemlig å snike inn en hjemmesnekret «best of»-kassett med Toto i spilleren hos en kompis. Den ble raskt slått av, slaktet og deretter hånet.

«Skru av den driiiiiten der aaaaa». Det var tøffe tider!

Noe som er moro er at jeg i dag har komplett samling av for eksempel Depeche Mode, og jeg elsker bandet The Cure. Jeg elsker mye av den musikken jeg trodde jeg hatet da jeg vokste opp.

En liten kuriositet; En kamerat jeg hadde på denne tiden - som var den største Depeche-fanen jeg visste om - har med årene blitt en svoren Kiss-fan. Så det er håp!

Så hva er egentlig bra musikk? Jo, rett og slett den musikken du digger, sjæl. Enkelt og greit.

Jeg tenker på all den gleden Kiss og Toto har gitt meg personlig opp gjennom årene. Til sammen har jeg sett bandene live 25 ganger. Toto 20 og Kiss 5. Jeg hører på nerdepodkaster om Kiss - der alle små detaljer rundt bandets karrière og historie drøftes og løftes frem. Jeg leser bøker om Toto-medlemmene og deres innflytelse på musikkhistorien. Ikke bare som band, men også som som sessionmusikere og låtskrivere for megastjerner utenfor Toto-universet. Jeg samler på utgivelser og plakater - og jeg hører på musikken fortsatt - dog med litt ujevne mellomrom. Musikken og historien til disse to bandene er en del av mitt DNA. Så viktig er dette for meg. Da skal ingen komme å si at dette er «dårlig».

Spell høyt, og ikke la deg knekke!

Les også

Hvorfor gjør jeg dette - er det en form for galskap?

Les også

Umaskerte helter

Kommentarer til denne saken