Instinktene ville at jeg skulle skrike at dette var galt. Foran meg stod en utslitt elefant uten livsglede i blikket. Et syn jeg aldri glemmer.

Ved det høyre beinet stod en thailender og pisket med makt. Godt plassert på toppen av det majestetiske dyret, var en familie på fire svært opptatt av å fotografere hverandre. Kan jo ikke ri på en elefant uten at alle hjemme får det med seg?

Det klikket rett og slett for meg, både verbalt og fysisk.

Denne episoden fikk meg til å innse hvor forsvarsløse dyr er og hensynsløse mennesker kan være. Egoistiske ved å redusere dyr til et objekt som er her for å underholde oss. Ikke et levende vesen som skiller seg fra oss fordi de ikke kan skrike når noe er galt. Men må ytre seg på en måte som blir ansett som truende og farlig.

Elefanter som den jeg så i Thailand må gjennom en brutal prosess der beinstrukturen brytes opp og gjenoppbygges for å gjøre turen mer behagelig for turister. Først når vi hører om denne barbariske behandlingen reagerer vi. Eller når en dyrepark velger å avlive fire friske løver for å få plass til en ny generasjon av arten, da kjenner man kanskje at det stikker litt i hjertet. Så hvorfor fortsetter vi da å ri på elefanter på familietur i Thailand, eller betale for å besøke dyr i fangenskap?

Jeg mener det skyldes uvitenhet. Da jeg var liten pleide jeg å rive ned plakater på lyktestolper som reklamerte for dyrehager, i håp om at hele konseptet skulle gå i rødt. Det finnes dyrehager som redder dyr i livstruende tilstander. Plakater for steder som dette hjelper jeg mer enn gjerne å henge opp. Det er når dyrenes rettigheter blir satt i andrerekke, og menneskers behov for tidsfordriv og underholdning blir prioritert, vi ikke bare må reagere, men terminere bransjen.

Jeg reiste til Sør Afrika. Da jeg jobbet frivillig der forstod jeg at uansett hvor bra dyret har det i en dyrepark, så lever det med konstant klaustrofobi. Se for deg at du er fanget i et kjøleskap som du skal tilbringe resten av ditt liv i. Litt drøyt kanskje, men det handler om at menneskers og løvers behov for fysisk aktivitet, er like langt unna hverandre som appetitten deres. Dette ødelegger dyret både fysisk og psykisk. Kroppsfunksjoner, impulser og mentaliteten blir sakte men sikkert brutt ned. Og i kjøleskapet finner du til slutt et dyr servert for å tilfredsstille oss.

Heldigvis kan du dra til dyrehager og reservater som utfører en fantastisk gjerning ved å befri dyrene når de er friske nok til å overleve i naturen. Men jeg tror dessverre det er mangel på oppfølging av dyrene mange steder. «Befrir vi dem dør de nok» er et kjent argument fra dyreparker. Det er absolutt en sannhet i det, men det handler om å virkelig vite at hvert dyr lever livet til sitt fulle potensiale. Er det et eneste tegn på at løven kan overleve i naturen, så må det undersøkes. Problemet er at jeg ikke tror det er strenge nok kontroller. Og man vet aldri om det er en agenda liggende bak, hvorfor slippe ut stjerna i fornøyelsesparken som finansierer hele driten?

Gjør litt research før du dra til en dyrepark, et akvarium eller et reservat. I vårt lille hjørne i Europa tror jeg ikke det er de verste tilstandene. Minner besøket deg om en tur på safari, er det et tegn på at du befinner deg et sted dyrelivet respekteres. Likevel, når jeg ser et eksotisk dyr i en dyrepark i Norge, tviler jeg på om det føler seg hjemme. Ikke alle kan ta en Tarzan og tilpasse seg en annen art, og jeg poengterer at til og med han ønsket å vende hjem.

Hvordan spotte de fæle stedene? Se etter «zoochosis», et engelsk begrep som går ut på psykologiske symptomer dyr i dyrehager kan ha. Beveger ulven seg i en jevn fart frem og tilbake, med et uttrykk av angst eller irritasjon? Går bjørnen rundt i sirkler? Det ser kanskje ut som at elefantene danser når de svaier frem og tilbake, men dette er et tegn på panikk. Driver dyrene med selvskading? Da befinner du deg et sted med stressende skapninger som er desperate, ensomme og på kanten til å bli gale. Tviler på at tanken på det fyller deg med fornøyelse.

Les også

Brunstad-nabo reagerer på hundeutstilling i varmen: – Det er dyremishandling