Jeg husker da jeg kunne spise meg mett for under en tikroning på Dallas

80-TALLET: Tom Erik Rønningen er journalist i Tønsbergs Blad og glemmer aldri gatekjøkkenet Dallas.

80-TALLET: Tom Erik Rønningen er journalist i Tønsbergs Blad og glemmer aldri gatekjøkkenet Dallas. Foto:

– En «slumburger» og en «bombe», takk. – Det blir 7 kroner!

DEL

MeningerJeg var og handlet på et utsalg for glutenfri matvarer på Barkåker forleden. At det kom til å bli dyrt visste jeg jo om, men likevel var overraskelsen stor. 255 kroner for noen rundstykker, ei pakke med lomper og to skolebrød. Gulp!

Da jeg fortalte dette til noen på jobben fikk jeg beskjed om å begynne å bake selv. Samtidig begynte hodet å koble tilbake til oppveksten på Gullhaug i Holmestrand. En skikkelig kulinarisk oppvekst må jeg si! Jeg var tynn som en spiker og levde på kneip og svartpølse (uten smør på skiva!)

Jeg glemmer aldri da gatekjøkkenet Dallas åpnet en gang på 80-tallet. Svartpølse-dagene var over. En liten «kjipps» kostet ti kroner. En stor kostet tolv kroner. Vi lærte oss kjapt at det vi spiste het pommes frites.

Jeg var jo også veldig glad i wienerpølser (i tillegg til svartpølse), men det var ikke alltid jeg hadde penger til pølse i brød. Men kjøpte vi kalde pølser på Dallas, som de hadde i kjøledisken, så halverte det kostnadene. Så det ble ofte kald pølse i brød med ketsjup på.

Vi hang mye på trappa til Dallas. Et naturlig samlingspunkt for min generasjon Gullahaug-gensere, der vi byttet Kiss-merker og kastet på stikka. Hvis vi var skikkelig gærne så hang vi etter bussen (som hadde holdeplass utenfor gatekjøkkenet) – da føret tillot det. Jeg husker en kompis klarte å henge på helt til enden av Fossfeltet. Det var nok en kilometer. Han hadde nok nedslitte Isba-støvler.

Dallas hadde også salgssuksessen «Space Burger» på menyen. Men den hadde jeg sjelden rå til. Men som kjent; Hunger er den beste kokk! Derfor oppfant jeg min egen variant, som jeg kalte for «slumburger». Det var alt som var på spaceburgeren, minus burgeren. Jeg hadde på grunn av lav inntekt på lommepenger-fronten egentlig oppfunnet noe som skulle bli veldig populært noen tiår senere. Nemlig vegetarburgeren.

Selv om jeg ikke hadde en hel tikroning å bruke på mat, kunne jeg spise meg mett likevel. En «slumburger» kostet fem kroner. Og en bombe (et pølsebrød fylt med stekt løk og ketsjup) fikk man for to kroner. Nam, nam.

Vel bekomme!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags