Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Kan det være så vanskelig? Det er det helt åpenbart for de som driver med en eller annen form for kundebehandling, for det skal sannelig ikke mye til før du blir spurt om hvordan du opplevde handelen eller tjenesten på en skala fra én til ti. Jeg synes det er forstemmende at vi tilbys varer og tjenester fra folk som er så usikre på seg selv at de hele tiden søker bekreftelse på at de har gjort en god jobb, eventuelt at de har gjort en jobb i det hele tatt.
I likhet med en haug andre nordmenn er jeg medlem av opptil flere fordelsprogrammer i de ulike matvarekjedene i troen på at jeg tjener på det. Nå er jeg ikke så sikker lenger. I det siste har det ikke vært mulig å gjøre nødvendige innkjøp uten at mailboksen fylles opp av ønsker om å svare på hvordan jeg opplevde den siste turen i butikken. Opplevde? En kjapp tur i butikken for å kjøpe melk og brød er da ikke noen opplevelse?
I det øyeblikket du har fått status som helt og/eller forbilde, er du egentlig plassert på kanten av stupet
Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å opparbeide det store engasjementet for hvordan jeg opplever å gå en tur i butikken for å kjøpe dopapir en grå ettermiddag i november. På en skala fra én til ti skal det godt gjøres å passere tre uansett på denne tiden av året. Spør meg heller når jeg har handlet grillmat en vakker maidag, da kommer nok nieren nesten uansett.
En ting er nå dagligvarer, men når jeg etter den årlige servicen på bilen allerede før jeg har gått ut døra hos min lokale bilforhandler blir spurt om hvordan jeg opplevde verkstedbesøket, blir jeg nesten svar skyldig. Men bare nesten. Sist gang spurte jeg bare enkelt om de hadde gjort det de skulle med bilen, og selv om kunderådgiveren (jeg tror det er tittelen i år) kikket rart på meg, bekreftet han at de hadde gjort alt som sto på lista. – Da er vel alt fint, sa jeg. Så må jeg bare si at akkurat når kontoen er tappet for opptil ganske mange tusen, står jeg ikke å gråter av glede for at familiebilen har fått ny olje og påfyll av spylevæske.
Enda større mindreverdighetskompleks har nok en av våre pizzakjeder. For ikke lenge siden ble noen helt greie varianter av arten fortært, ferdig i tide og med helt grei kvalitet til en OK pris. Med andre ord: En helt vanlig runde med pizza. Det tok vel under 30 sekunder før spørreundersøkelsen havnet i innboksen, og siden jeg gjør som jeg får beskjed om, fylte jeg ut skjemaet. Alt var greit, så det ble stort sett en åtter på det meste. Men det var ikke nok for den stakkars pizzakjeden: Til slutt ble jeg spurt om hvorfor jeg ikke svarte svært bra (altså en tier) på alt. Svært bra? Det er vel bare når kone og små barn fisker etter anerkjennelse du deler ut toppkarakterer kanskje helt uten at du mener det.
«Fleksnes» i veikrysset er kanskje en håpløs kverulant, men han kommer til å sove som en stein i natt
Heldigvis er det ofte mulig å helgardere. Flere butikker og andre steder som leverer ulike tjenester, blant annet sikkerhetskontrollen på flyplassene (om noen husker hva det er for noe), har satt opp automater der du kan trykke på et av fire fjes for å angi hvordan du opplevde det som akkurat skjedde. Ofte er vi minst fire på tur, så da kan vi jo velge en knapp hver.
Så jeg sier det igjen: Kan det være så vanskelig? Her er svaret fort et tydelig nei. Jeg har i alle fall ikke behov for å reflektere så mye rundt egne følelser hver gang jeg har sørget for at hverdagen humper videre.