Gå til sidens hovedinnhold

Jeg kunne være fristet til å kalle denne delen av hyttefolket for egoistiske og tankeløse, men jeg står over for det er ikke pent å gi slike karakteristikker

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter 20 år på fjellet, ble det balkongpåske i år. Og jeg griner ikke fordi jeg en eneste gang måtte stå over skiturer og pils i hytteveggen. Det har vært viktigere ting å tenke på de siste ukene.

Siden vårt lille hytteknøtt på fjellet holder en så sosialdemokratisk enkel standard, at vi har kalt stedet for Gerhardsen, ble hjemmepåsken uvant luksuriøs. Jeg har for eksempel ikke smeltet snø for å få oppvaskvann, ikke oppdaget at gassflasken til komfyren var tom like før biffen var stekt, ikke vært bekymret for om jeg har nok ved eller for at grunneieren ikke har strødd veien som er infernalsk bratt.

LES OGSÅ: I likhet med mange andre nordmenn var han ikke helt fornøyd med egen omkrets der man vanligvis finner midjen

For å dempe lengselen etter fjell og vidder, kastet jeg meg over Are Kalvøs «Hyttebok frå helvete». Der finnes alle argumentene for hvorfor det er teit å dra etter snøkanten så fort det begynner å bli litt vårlig i luften – for så å legge ut på skiturer på det som alltid er sesongens verste skiføre. Det var nyttig lesning for en med lettere påskefjellabstinens.

Jeg anbefaler gladelig boka, særlig til alle som før påske laget et voldsomt rabalder fordi de ikke fikk dra på hytta i år. De som hadde så mye bedre greie på hvordan kriser og farlige smittsomme sykdommer burde håndteres enn dem vi har valgt eller ansatt for å ta seg av sånt.

LES OGSÅ: Spirer er så utrolig mye mer enn karse! Superenkel supermat som i løpet av en ukes tid nærmest lager seg selv

Noen hytteeiere har til og med varslet krav om tilbakebetaling av diverse avgifter de har betalt for tjenester fra hyttekommunen sin. Jeg kunne være fristet til å kalle denne delen av hyttefolket for egoistiske og tankeløse, men jeg står over for det er ikke pent å gi slike karakteristikker.

I godstolen på min balkong har det vært god tid til refleksjon – det er jo ikke så mye annet å gjøre når alt er stengt. Noen diskusjoner om dagens skismøring har det ikke vært. Jeg har vasket hendene, holdt avstand til mennesker utenfor min egen husstand og vært hjemme, og det vil jeg fortsette med til krisen en gang er over.

Viktig nok, men det er ikke rare bidraget målt mot innsatsen fra alle som på sykehus og andre institusjoner står på hodet for å redde liv og stelle dem som trenger det, som vasker eller sørger for at vi hittil ikke har manglet noe i butikkene. Selv dopapir har det faktisk vært mulig å få tak i. Jeg har ofte hørt folk si: «Hvis du ikke får deg en utdannelse, havner du i kassa på Rema». Jeg har et visst håp om aldri å høre det igjen.

Og balkonglivet er ikke å forakte. Mange av oss som må være litt mer hjemme, kan jo tenke på Ingvar Ambjørnsens Elling, som ikke var så begeistret for kameraten Kjell Bjarnes planer om å gå ut når man først hadde fått seg et eget hjem, en egen trygdebolig i Kirkeveien. Elling var litt engstelig for verden der ute. Det er det mange som er for tiden.


Kommentarer til denne saken