Dette kan faktisk tyde på at byens utbyggere leser både avisinnlegg og følger med på Arkitekturopprør og Byvakt – uten at det det ser ut til å ha nevneverdig effekt.

La meg aller først ta sammenlikningen med oligarkene. Oligarkene var der da godene skulle deles ut i Russland, og grabbet til seg og beriket seg på vegne av alle andre russere. Oligarkene elsker penger og svikter antakelig Putin i det øyeblikket det ikke lønner seg lenger. Oligarkene har hittil vært beskyttet av det politiske systemet i en slags nytteeffekt, på bekostning av folk flest. Oligarkene kjemper ikke ved fronten. Oligarkene sitter stille i yachtene sine i St. Tropez mens pengene ruller inn – eller frykter å miste dem. Bytt ordet oligark ut med utbygger, og man ser sammenhengen.

LES OGSÅ: Oligarker, etikk og Tønsbergs Blad

Å påstå at jeg sier Bjarøy er.. ja, hva er det egentlig han prøver å si? Han antyder «kriminelle mennesker» og «støtter despoten i Kreml» – så er det noe jeg aldri har sagt.

Å trekke ofrene i Ukraina inn i denne saken er ganske usmakelig. Men for all del, det kan være Bjarøys modus operandi å gjøre slikt, jeg kjenner ikke fyren. Prøver han å bli et offer her, kanskje? For han «rammes når fiksjon løftes inn i avisspaltene». Jeeeezzz.. Jeg tror Tønsbergs Blad er litt i overkant opptatt av demokratiet, men i Bjarøys bok ville det nok passet bedre med tørre innlegg – ikke skrevet av tullete forfattere – som innebar full støtte til «forskjønning og utvikling» av byen.

LES OGSÅ: Jeg har fått skikkelig kjeft av Hans Petter Bjarøy, og det er jeg veldig glad for

Frustrert innbygger

Jeg tror også Bjarøy føler at han kjenner meg litt, for han kaller meg «frustrert forfatter» og bruker den generelle hersketeknikken man har lært seg å kjenne etter flere år i politikken. «Feelgood-forfatteren», som om det er noe lett negativt, «ukjent forfatter», som for å tråkke meg skikkelig ned i asfalten utenfor et av byggene sine. Jeg har ikke problemer med noe av det, det sier mest om avsender, men dette er billige triks for en som har vært ute en vinternatt før. La det ligge, lizzom.

Det som imidlertid stemmer er at jeg er en veldig, veldig frustrert innbygger. En innbygger som har rett til å si sin mening, med de virkemidlene hun har i verktøykassa, og som synes utviklingen i Tønsberg går over alle støvleskaft. At jeg har den fulle og hele sannhet og mener jeg «er selve lokaldemokratiet» er bare absurd vrøvl. Hvis man turer fram som utbyggerne gjør i Tønsberg for tiden, med politikere som ikke setter foten ned, så må man regne med kritikk. Og jeg er langt fra alene om den kritikken.

LES OGSÅ: Vår lokale variant av oligarker

Jeg synes imidlertid det er skikkelig rart at Bjarøy vet så mye om menneskesynet mitt, som tydeligvis er langt under pari. Og det er rimelig sterkt å lese at jeg «blåser i lokaldemokratiet», «gir blaffen i normal saksgang» og «hopper bukk over enhver reguleringsprosess.» I og med at jeg nå har oppdaget at du leser aviser, Bjarøy, så burde du ha lest at det er du som blir beskyldt for disse tingene. Ikke jeg. Det kommer kanskje som et sjokk, men det er bare deg og din indre krets som synes monsteret i Nedre Langgate er skikkelig OK. Som et eksempel. Men man bør kanskje ha litt humor for å kunne sette opp trivelige bygg.

Og så leser jeg sjelden kommentarfelt, og i denne saken stoppet jeg omtrent der utbyggeren i Arenfeldts vei på Teie uttrykte sin store støtte til sjefsutbyggeren i Tønsberg. En utbygging jeg var sterkt kritisk til da jeg satt i fylkestinget, men det kreves ikke mastergrad – bare en skarve feelgood-forfatter – for å se sammenhengene her. Man omgir seg med likemenn som også har opplevd brysomme politikere. Gutta boys.

LES OGSÅ: Vi liker ikke at noen kødder med Gunnarsbøparken

Fleskelørdag

Og så kommer vi til den virkelig underholdende delen av Bjarøys innlegg. «Fleskelørdag».. Seriøst? Det siste bildet jeg finner av noe sånt på torget, er som Bjarøy også sier, fra 1905. Det er kanskje lurt å ha andre mål. Han vil «bygge bro mellom fortiden og framtiden, jobbe for et levende sentrum». Han drømmer om «glade barn, forelskede tenåringer, gode naboer på. rusletur og bestemødre i ivrige samtaler på kafeene».

Jøss, hvilket pr-byrå på speed har han fått til å koke sammen denne smørja? Det minner om et utdrag fra MDGs program, der man danser i gatene. Barn er sikkert glade, men sjelden mellom mørke og kalde høyhus, tenåringer forelsker seg vel overalt, naboene på rusletur bør man i hvert fall ikke lete etter i Nedre Langgate, og samtalene bestemødrene har på kafeene er jeg ikke helt sikker på om han har lyst til å høre.

Til slutt prøver han å roe hele greia ned i et øyeblikk av selvinnsikt: «Bjarøy eiendom har neppe de beste svarene på Tønsbergs utfordringer». Nei, det har du jaggu rett i. Han har også rett i at «ingen har det», men bommer litt i forhold til tidligere uttalelser der han sier at «debatt er en nødvendig del av lokaldemokratiet». Hm – jeg synes du reagerer litt vel sterkt hvis du virkelig mener det der. Vi vet begge to at det skal folk med ryggrad til for å stå i en debatt som dette, heldigvis har jeg to. Og jeg, og mange andre, mener at vi jobber for en enormt viktig sak.

LES OGSÅ: «Først former vi bygningene våre. Så former de oss.»

Og nei, jeg trenger ikke kalle deg «romvesen», selv om ordet ikke var myntet spesielt på deg, men for alt jeg vet kan romvesener være skikkelig ålreite folk. Det vet heller ingen av oss.

Til slutt må jeg jo si at jeg lurer på hvorfor Bjarøy gidder. Han kunne sittet rolig og bare latt ting skje, for alt tyder på at han vinner, ikke sant? Ingenting tyder på at politikerne kommer til å sette foten ned i noen større grad, verken nå eller i framtiden. Så utbyggerne kan egentlig ta det helt med ro. Men det måtte øyensynlig en frustrert forfatter og eks-lokalpolitiker, som man sikkert har irritert seg over lenge, til å lokke noen ut av hiet. Fint det, jeg liker folk som viser sitt sanne ansikt.

Og: jeg var nylig på ferie i St. Tropez, det begynner å tynnes ved brygga der nede. Det er sikkert snart en ledig plass til en bitte liten oligark-spire.