Gå til sidens hovedinnhold

Jeg pakket den skadde fuglen inn i et pledd og prøvde å finne hjelp. Det kan føles krevende å gjøre det rette.

Enhver som påtreffer et skadet dyr er pliktig til å hjelpe

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Halvveis inn i vår lille familieutflukt fikk vi øye på en skadet fugl i veikanten. Den lå helt stille og bare pustet tungt. Jeg pakket den inn i et pledd, satte meg trygt inn i bilen igjen og ringte til veterinær på vakttelefon.

Derfra fortalte jeg om den urørlige lille fuglen og lurte på hva vi skulle gjøre nå. Veterinæren ga beskjed om at fuglen ikke kunne komme inn til dem, da det er sesong for fugleinfluensa. Vedkommende sa i tillegg at jeg alternativt, utifra hva som er mest humant, kunne avlive fuglen selv. Det sa jeg tvert nei til, da oddsen var høy for at jeg ville påført fuglen mer skade og frykt enn noe annet.

Jeg ringte så til Politiets sentralbord. Kanskje de hadde mulighet til å hjelpe selv, eller oversikt over noen instanser som kunne bistå? Nei. Ingen kunne hjelpe. Det var ikke deres ansvar. Å hjelpe en fugl var ikke innenfor deres område. Jeg fikk beskjed om at det beste kanskje bare var å lanaturen gå sin gang.

Jeg ble også oppfordret til å ringe til Fuglehjelpen. En frivillighetsorganisasjon som bistå med å redde og rehabilitere viltfugl. En organisasjon som lener seg utelukkende på mennesker som tar av sin egen private fritid for å gjennomføre det, og som atpåtil ikke får statsstøtte for det fantastiske arbeidet de gjør.

Da tenker jeg; hva slags forbilde er vi som nasjon?

I Lov Om Dyrevelferd står det skrevet om hjelpeplikten vi alle har når vi kommer over et sykt, skadet eller hjelpeløst dyr.

Hvordan kan det ha seg slik at våre instanser mener de ikke er ansvarlige? Hvordan kan man vike unna et lovbestemt paragraf? Hvordan kan man forvente at mennesker stopper og gjør sin plikt når bistanden videre er så svekket? Og hvordan kan man oppfordre til avliving av et dyr, uten å ha undersøkt det for skadeomfanget?

Det ble plutselig forståelig for meg hvordan enkelte mennesker velger å snu ryggen til andre i nød. Det kan føles for krevende å gjøre det rette.

Jeg etterlyser bedre råd og oppfølging. Holdningen om at dyr ikke har en egenverdi må endres. Få sikret en offentlig instans som virkelig arbeider for å hjelpe skadde dyr og som gidder å ta seg bryet med å rehabilitere.

Denne fuglen hadde mest sannsynlig kræsjet inn i en bil og trengte bare litt tid på å komme seg, da den etter en god halvtime tok vingene fatt igjen. Gudskjelov. Jeg gruer meg til jeg står der en dag med en virkelig hardt skadet fugl i armene og ikke aner hva jeg skal gjøre.

Kommentarer til denne saken