Gå til sidens hovedinnhold

«Jeg skulle ønske det var lettere å få folk til å hjelpe uten at det skal deles på Facebook»

Artikkelen er over 5 år gammel

Vi lever i en tidsalder hvor absolutt alt dreier seg om deling. Repost, retweet, reblogg, kopier, og del. Hvis ikke du deler, er du nok et tvilsomt menneske.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det er absolutt ting som bør deles. Jeg er helt for å dele viktige bevisstgjøringskampanjer, og å spre allmenn informasjon som ikke nødvendigvis er allmennkunnskap. Men som burde vært. Det er en av de gode tingene med sosiale medier. Det, og ytrings- og eksponeringsmuligheten som kommer med sosiale medier, er helt klart positive sider. Det er faktorer som bidrar til samfunnsdebatten, som vi bør ta godt vare på.

Det er dog en annen side av delingskulturen jeg ikke er like positiv til. Facebook-feeden min gror fullstendig igjen i bilder av mishandlede dyr, kvinner utsatt for vold, og overgrep mot barn. Del hvis du er imot. Hallo?! Finnes det noen som er for dyremishandling, vold i nære relasjoner, og overgrep mot barn? Men lik og del? Nei, ellers takk. Det burde ikke være nødvendig.

Les intervju med TBs nye spaltist: – Det blir ofte mye bråk når jeg skriver ...

Den helt ukritiske delingskulturen har også et veldig alvorlig aspekt. Alle har sett poster på Facebook med barn som er meldt savnet, som foreldrene trenger hjelp til å finne. Og vi deler, helt ukritisk. Postene kommer med bilder av barn som vi ikke kjenner bakgrunnen til. Vet du med sikkerhet at ikke barnet bor på hemmelig adresse, under beskyttelse mot foreldrene du nå hjelper med jakten?

Det finnes et representativt antall mennesker, både voksne og barn, som bor under et særskilt behov for beskyttelse. I ytterste konsekvens risikerer vi å utsette barn og voksne med tungt beskyttelsesbehov for fare.

«90 prosent av Facebook-vennene mine er for feige til å dele dette» – etterfulgt av en eller annen tåredryppende tekst. Nei, jeg er ikke feig, jeg er bare drittlei kjedebrev. Og nei, jeg kopierer ikke, jeg deler ikke. Det betyr ikke at jeg ikke kan støtte en god sak, jeg bare foretrekker å slenge noen mynter i gryta til Frelsesarmeen i stedet.

Så har du den delingsbaserte markedsføringen. Tror du Brun og Blid kårer frøken brun og blid for å oppfylle noens ønske om å bli modell? Nei, de gjør ikke det. Siden deltakerne er avhengige av delinger og klikk for å komme noen vei, er ikke dette mer enn en diger reklamekampanje. Lano-ungen? Vi Menn-piken? Lik og del, del og stem. Det er rett og slett ikke noe annet enn dårlig skjult utnyttelse av noens ambisjoner.

Så har du den delingen som kanskje provoserer meg mest. Del for å vise din støtte til syriske flyktninger. Del for å vise din støtte til mennesker som kjemper mot kreften.

Så har du den delingen som kanskje provoserer meg mest. Del for å vise din støtte til syriske flyktninger. Del for å vise din støtte til mennesker som kjemper mot kreften. Del for å vise din støtte til mennesker i nød etter en naturkatastrofe. Givergleden i det norske samfunnet er stor, for all del, likevel slår dette meg som direkte idioti. Vi kan forske på, og kurere flere mennesker, men de trenger midler, ikke likes. Jeg sitter igjen med en ekkel følelse av at det ikke er mer enn en skinnhellig måte å pusse sitt eget ego på, og fremstå på en god måte, uten å trenge å yte en dritt.

Problemet er selvsagt at viktige ting som bevisstgjøringskampanjer mister sin kredibilitet. Vår generasjon deler Vi Menn-silikonpupper og naturkatastrofer i samme tastetrykk. Det skaper en bagatellisering av de tyngre, og mer vanskelige sakene, som jeg er ukomfortabel med.

Jeg skulle ønske delingskulturen ikke var fullt så sterk. Jeg skulle ønske det satt lenger inne å dele ukritisk, enn å faktisk gi 20 kroner til Blå Kors. Jeg skulle ønske man ga en gave til Kreftforeningen fremfor å dele kjedebrev på Facebook. Jeg skulle ønske det var lettere å få folk til å hjelpe, og yte noe, uten at det skal kringkastes i sosiale medier.

Jeg orker ikke mer nytteløs ego-polering.

Lise-Marie Sommerstad

Kommentarer til denne saken