(Vestviken 24)

Vi lever i usikre tider. Pandemien grep kraftig inn i livene våre, og nå herjer en krig i Europa. Hvordan planlegge for framtiden?

– Mange spår om framtiden. Men ingen vet hva som egentlig skal skje. Jeg bruker gjerne denne analogien: Vi vet vi skal inn i ukjent terreng, med tett tåke, ukjente veier og kanskje gjørme. Da skal vi ikke gjette hva veikartet ville ha sagt. Vi bør velge en Landrover til kjøreturen, et robust kjøretøy med god fjæring, og et ratt vi kan dreie. En må styre, men det er plass til medpassasjerer som også har god – og litt annen – utsikt. Det norske samfunnet er et slikt robust kjøretøy.

Det sier Jon Gunnar Pedersen, partner i finansselskapet Arctic Securities. Han ledet Regjeringens utvalg om Norge mot 2025 – om de økonomiske tilpasningene etter pandemien. Arbeidet resulterte i en NOU-rapport. Fredag 6. mai står han på scenen på Teknologikonferansen på Oseberg kulturhus for å snakke om «Norge etter pandemien».

LES OGSÅ: Håkonsen & Sukke i finalen i gjev kåring

Tunge trender

Pedersen mener tilliten og selvjusterende mekanismer i det norske samfunnet på mange måter representerer Landroveren. Vi har gode forutsetninger for å takle kriser.

– Utgangspunktet er at noen tunge trender er vi nødt til å håndtere, sier han, og nevner tre:

• Etter pandemien har vi fått et endret arbeidsmarked, med mindre utenlandsk arbeidskraft, men mer utenforskap.
• Vi har en kamp om de gode hodene, parallelt med at ungdom støtes ut. Det skaper skiller.
• Politikken har lett for å overse at arbeidskraft og sysselsetting er grunnlaget for landets økonomi, og er for opptatt av oljefondet.

Til det siste minner han om at oljefondet kun utgjør cirka en tiendedel av nasjonalformuen.

– Dersom arbeidskraften vi har jobber bare litt mer, utgjør det mer enn hva man kan gjøre med fondet. Derfor er arbeidsmarkedet så viktig. For å øke nåverdien, må vi satse på utdannelse og å ha flest mulig i arbeid, sier han.

LES OGSÅ: Her skulle Gjermundsen bygge kjempeprosjekt, men nå er det full stopp

Greid oss godt

Norge har greid seg bedre enn de fleste land gjennom pandemien. Hvorfor det?

– I 2020 hadde vi faktisk en underdødelighet, noe som var nesten unikt i verden. Begravelsesbyråer fikk økonomisk støtte, sier Pedersen.

Han mener tre faktorer var sentrale for at vi lyktes:

– For det første: Det er høy tillit til myndighetene og mellom folk flest. For det andre er vi omstillingsdyktige. Vi tenker ofte at vi er så sidrumpa, men nei, det stemmer ikke. Dessuten er vi høyt digitalisert. Vi ser ikke digitalisering som noen trussel og er villig til å bruke disse løsningene. Og i Norge kunne vi ha mye hjemmekontor, fordi vi har en type økonomi der om lag halvparten kunne arbeide hjemmefra, sier Pedersen.

Jon Gunnar Pedersen

  • Født 2. september 1962 i Oslo, oppvokst i Grue i Hedmark og bosatt i Nevlunghavn
  • Finansmann, rådgiver for det offentlige og politiker for Høyre
  • Politisk rådgiver for statsråd Kristin Clemet 1989–1990
  • Rådgiver for Høyre 1990–1994
  • Arbeidet i Orkla Finans fra 1994 til 2002
  • Rådgiver i eierskapssaker for staten 2002–2007
  • Statssekretær i Finansdepartementet 2013–2015
  • Partner i Arctic Securities siden 2007
  • Har ledet Regjeringens utvalg om Norge mot 2025 – om de økonomiske tilpasningene etter pandemien

LES OGSÅ: Inger Lise (48) tok et stort karrierevalg: – Det er veldig verdifullt å ha fleksibilitet

Klimaoptimist

Så er spørsmålet hvordan vi nå kan ta med oss dette i møte med nye utfordringer. Aldring og endret demografi er en av dem, klima en annen og nasjonal sikkerhet en tredje.

– Jeg er optimist med tanke på klima. Vi har løst mange utfordringer tidligere. Jeg husker da jeg var ung, var verdens fattigdom et enormt problem. Nå har vi ressursene til å utrydde ekstrem fattigdom i løpet av vår levetid. Det er et viktig tideverv i menneskets historie. Det gjelder også medisiner. Pandemien synliggjorde hva felles innsats, kreativt mangfold og ny medisinsk teknologi nå kan få til.

Så er det krigen, som i skrivende stund herjer i Ukraina.

– Krig har også vært med oss lenge, men sikkerhetssystemet vårt har gjennom lang tid gitt oss og store deler av verden fred, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Øystein startet som sykepleier, men så en mulighet. Nå selger han for millioner

Ringer fra telefonkiosk

Han minner om at det bare er de siste fem-seks generasjonene som har opplevd endring i grunnleggende levesett i sin egen levetid. I det store bildet er det unormalt. I tidligere tider var besteforeldrenes verden den samme som barnebarnas.

– For ikke lenge siden hadde man mange ideer om hvordan verden skulle bli, men nå vet vi bare at den blir annerledes, sier Pedersen og nevner et eksempel fra filmen «Tilbake til framtiden»: Hovedpersonen, som spilles av Michael J. Fox, flytter 30 år fram i tid, til 2015. Han bruker flygende bil inn til byen for å ringe fra en telefonkiosk …

Få ungdom i arbeid

Så, hva er løsningene på utfordringene vi står overfor framover? Mye dreier seg om å få ungdommene som faller utenfor inn igjen.

– For ungdom dreier det å komme seg i arbeid ikke bare om å skaffe seg en yrkesutdannelse, men også bygge emosjonell og sosial kompetanse som del av et arbeidsfellesskap. Det krever en tettere integrering mellom arbeidsliv og utdannelse, der arbeidslivet i større grad kan være med på å forme utdannelsen. Å isolere alt til skoleadministrasjonen er farlig, mener han.

Foreslår lønnstilskudd

Pedersen støtter også en løsning med lønnstilskudd. En større del av arbeidskraften bør utnyttes, også de som ikke er fullt ut arbeidsdyktige. Men vi må innse at dette ikke kan løses i den enkelte virksomhet.

– For enhver virksomhet vil det være naturlig å ansette den som best kan gjøre jobben. Dermed vil mange alltid falle utenfor. Men det er bedre for samfunnet at en person får delta 80 prosent enn ingenting. Lønnstilskudd kan bygge bru mellom samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. En arbeidsledig ungdom risikerer et svakere fellesskap, dårligere økonomi og koster det offentlige mange penger, sier han.

Pedersen mener en mentorordning i arbeidslivet også vil være en god løsning.

Rammet veldig skjevt

For å komme tilbake til pandemien: Mange fikk det faktisk bedre.

– For dem som beholdt jobben, fikk lavere renter og sparte penger, økte verdien av det de eier. Norge opplevde færre konkurser, lavere arbeidsledighet og har nå høyere verdiskapning enn før pandemien. Men de som fikk det verre, fikk det mye verre. Det rammet veldig skjevt, sier han.

Nå skal imidlertid renta opp. Flere ganger.

– Halve livet mitt har renta vært fallende. Det øker verdiene av nesten alt folk eier. Vi har blitt vant til at det er sånn, men kanskje kan dette føre til en virkelighetsorientering: Et hjem som øker i verdi er fortsatt det samme huset. Du kan ikke bo deg til rikdom, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Øystein startet som sykepleier, men så en mulighet. Nå selger han for millioner