Tilliten til våre politikere har tradisjonelt vært høy her i landet. Kontrakten er at vi har gitt dem vår stemme, og så stoler vi på at de fatter de beslutningene som er best for oss – for fellesskapet.

Så også med infrastrukturen vår, inkludert kanskje verdens beste kraftsystem, med rikelig energi fra rein vannkraft. Dette ble bygd ut som et fellesgode av framsynte ledere som skjønte at kraft måtte til for å sikre bosetting og industri, og dermed vekst. Og så aksepterte vi at de for å få til dette måtte ta noe natur, demme opp noen vassdrag – for fellesskapets beste.

Dessverre har stortingsflertallet gjennom en rekke vedtak siden starten av dereguleringen av kraftmarkedet for 30 år siden knytta oss stadig tettere til Europa, og resultatet ser vi nå. Arvesølvet selges til høystbydende, kraftselskapene har kun ett mandat: Å selge strømmen for høyest mulig pris, uten hensyn til magasinfylling, beredskap eller fornuftig forvaltning.

Det spiller ingen rolle om beistet heter Acer, NorthConnect eller noe annet, faktum er at Norge gjennom systemet som er etablert har importert europeiske strømpriser, og dermed får norske forbrukere og næringsliv svi for tabbene til land på kontinentet.

LES OGSÅ: Nå stuper strømprisene

F.eks. Tyskland som i sin uendelige naivitet og iver etter å være politisk korrekt har stengt ned atomkraft og kullkraft og i stedet satsa på ustabil vind- og solkraft. Burde ikke noen fortalt dem at solceller ikke lager strøm om natta, og vindmøller ikke lager strøm når det er vindstille?

Og mens produsentene i sin kynisme og grådighet i vår tappa ned flerårsmagasinene som skal ta oss gjennom tørrere perioder – til tross for allerede lav fyllingsgrad, lite snø i fjellet og ingen nedbør i sikte – satt vår regjering bare og så på. Hvilken ansvarlig regjering gjør det?

Det eneste daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen gjorde var å stotre fram at «det er lite vann fordi det har regnet så lite» og «jeg har snakket med flere som er bekymret for strømprisene» … hva slags kvotering som kunne gi noe så tafatt en statsrådspost er det antakelig ingen som skjønner.

LES OGSÅ: Høy strømpris er en skjult ekstraskatt

Ingen verdiskapning

Og i tillegg til gamblingen med strømmen – som foregår over hodene på oss kundene – har det blitt etablert mer enn et hundretalls strømselskaper for å få det til å se ut som det er konkurranse til forbrukernes beste. Disse selskapene med tusenvis av ansatte tilfører null og niks av verdiskapning, og de gir oss ikke billigere strøm slik de hevder – de gir oss dyrere strøm! Hva man kan spare fra et selskap til et annet er peanøtter, det er spotprisen som bestemmer.

Alt dette gjør folk forbanna – det er mange som føler seg lurt nå. Likevel virker Støre besatt av å forsvare dette mislykka systemet, og det er ikke til å forstå. Der til og med superinvestor Øystein Stray Spetalen tar til orde for en fornuftig forvaltning setter altså en statsminister fra Arbeiderpartiet – partiet som i mange tiår etter krigen har basert sin eksistens og sitt arbeid på fellesskapsløsninger og sosiale ordninger – business først!

Det er viktigere å gjøre seg lekker for EU enn å sikre norske bedrifter og husholdningerlevelige vilkår. Stortingsflertallet har gitt bort vårt enestående komparative fortrinn – rimelig og fornybar kraft, og nå står bedrifter av alle slag i fare for å gå konkurs pga. sinnssyke strømutgifter.

– De må inngå fastprisavtaler, sier Støre. Ja det er nok gunstig nå …

LES OGSÅ: Ikke send strømregningen til barna!

Argumentene

I sitt forsvar for dette vanvittige systemet forsøker han (i likhet med de andre globalistene som deler ansvaret for dette) å bygge opp en argumentasjon, et narrativ som forteller at dette er bra, norske politikere kan ingenting for de høye prisene, og vi er egoistiske om vi tar styring om egne ressurser. Bl.a. følgende argumenter presenteres:

1. Helt siden Gerhardsens tid har vi hatt kraftutveksling med nabolandene og systemet har tjent oss godt.

– Ok, vi prøver oss på å bruke Landsfaderen for å legitimere eksportkablene?

Ja, den gang tjente det oss godt, men den kraftutvekslingen vi hadde på den tida kan ikke sammenlignes med dagens system, verken mht. premisser eller omfang.

2. Vi nøt jo godt av svært lave priser i 2020.

– Ja og hva så? Strømpriser på 3 øre/kWh eller negative priser har ingenting for seg, det blir ikke enøk av det. Dessuten hvem kan betale dagens regninger med besparelsene fra 2 år tilbake?

3. Norge er avhengig av kraftimport.

– Feil. I et normalår har vi et netto overskudd på 15–20 TWh, og det er mange år siden vi har hatt netto import. Unntaket er skarve 100GWh i 2019, men det kunne lett vært unngått ved å bruke litt mer av flerårsmagasinene – det er det de er lagd for.

4. De høye prisene skyldes lite vann i magasinene

– Her bytter man om på årsak og konsekvens, det er lite vann i magasinene fordi prisene er høye! Dessuten, så lenge vi er en del av EUs kraftmarked, importerer vi prisene derfra, derfor ville de vært like høye om magasinene nå var smekk fulle.

5. De høye prisene skyldes Putins krig og energimangel i Europa.

– Det er riktig at disse faktorene forsterker og forlenger krisa, men alle som har en kalender og følger med veit at på det tidspunktet prisene eksploderte ved igangsetting av NorthConnect-kabelen (oktober 2021) var det ingen som gjetta hva Putin ville gjøre.

6. Strømkrisa viser at vi må bygge mer fornybar energi (les vindkraft)

– Støre er besatt av vindkraft og benytter enhver anledning til å lure inn en setning om at dette er løsningen. Saken er at om vi så tapetserer fjellheimen med vindturbiner vil det ikke monne i et Europa med et årlig behov på 3-4.000 TWh. Med dagens system vil uansett alt gå i det store sluket, og prisene vil ikke senkes ett eneste øre pga. det.

7. Vi må vise solidaritet med et Europa der det er krig.

– Hva hjelper det Europa om norske bedrifter og husholdninger går konkurs pga. strømregninger de ikke kan betale? Skal vi ødelegge store deler av vår uerstattelige natur for alltid for å hjelpe nasjoner som ikke har tatt sitt ansvar på alvor – og i stedet sørge for astronomiske overskudd til spekulanter? Alle disse forsøkene på bagatellisering og bortforklaringer – og jeg vil påstå delvis rein løgn – gjennomskues nå av folket, og det at statsministeren igjen og igjen fremfører dem fører til svekka tillit til de som styrer landet, og bidrar rett og slett til politikerforakt.

Det har vi ikke råd til, og for å gjenskape tilliten må regjeringen og statsminister Støre kutte ut bortforklaringene og i stedet reise seg opp og gjøre det som skulle vært gjort for lenge siden: Gå løs på selve sykdommen i stedet for å behandle symptomene (strømstøtte). De må straks ta kontroll over strømeksporten, og starte på en prosess der vi kommer oss ut av det europeiske strømsamarbeidet slik det i dag fungerer.

Det er ikke noe galt i å eksportere overskuddet – gjerne til høystbydende – og det finnes uansett kunder som vil ha strømmen, men norske interesser må sikres først!