Språkrådet skal snart kåre årets «nyord», og vi frykter at ordet «nyfattig» kan gå av med seieren.

Det er litt ironisk at fattigdom har blitt høstens viktigste tema, samtidig som Norge setter nye rekorder i inntekter fra oljesalg. Ifølge The Economist vil vi som land sitte igjen med 2.000 milliarder kroner etter salg av olje, gass og strøm som følge av Ukraina-krisen, mot normalt 500 milliarder. Det er også litt klamt å lese aviser om dagen. Her brettes skattelistene ut, og vi får vite at nasjonen har fått 34 nye milliardærer, mens det på motsatt side skrives om matkøer som strekker seg stadig lengre. Den danske artisten Kim Larsen vil bli husket for sin musikk, men også følgende sitatet:

«Jeg kan ikke forstå, hvad en regering skal gøre godt for, hvis det ikke er for at hjælpe de svage. De stærke skal sgu nok klare sig.»

Til tross for en meget sunn finansiell situasjon for moderlandet, er det altså ordet fattigdom som preger adventstiden, og ikke langt bak kommer ordet inflasjon. Det er nemlig frykten for økt inflasjon som er årsaken til at regjeringen ikke kan gi mer i støtte til de 410.000 husholdningene som nå har økonomiske problemer, ifølge SIFOs rapport «Dyrtid under oppseiling».

LES OGSÅ: De fattige og de rike

Når det går inflasjon i det

For oss i Kirkens Bymisjon går det heldigvis inflasjon i gode hjelpere og omtanke. Ser man på folks ønske og evne til å hjelpe andre, også utenfor våre landegrenser, så skurrer dette i forhold til hvordan myndighetene møter krisen på hjemmebane. Skal vi tolke det politikerne gjentar i debatt etter debatt vil økt støtte og overføringer til fattige føre til at disse får det verre, for da vil inflasjonen øke, og med det også prisene. Nå begynner det å slå kraftige sprekker i dette budskapet.

«Rundt regnet så vil cirka 30 milliarder i ekstra offentlig forbruk føre til mindre enn 0,1 prosentpoeng økning i prisene på kort sikt, sier postdoktor i økonomi,» uttalte Martin Blomhoff Holm ved Universitetet i Oslo til NRK. Uttalelsen støttes av en rekke andre økonomer.

LES OGSÅ: Uenige om hvor mye av sparepengene våre som skal brukes: – Det bekymrer meg

Holm påpeker også at det er mulig å bruke mer penger på de fattige uten at det påvirker renten noe særlig. Det er jo bra, selv om det ikke er renta mange av de vi møter i vårt arbeid er opptatt av. Flertallet av de som har slitt med økonomiske utfordringer over tid har ikke lån, da de leier sin bolig. Noe som medfører at de heller ikke kan velge avdragsfri nedbetaling i vanskeligere perioder, men må legge denne regningen øverst i en allerede høy bunke. I vårt boligsosiale arbeid ser vi dessverre denne høsten at flere kommer for å be om hjelp til tak over hodet.

LES OGSÅ: Slår alarm om fattigdom: Betaler strøm og mat på kreditt

Er krisen snart over?

Nylig kom de nye inflasjonsmålene, noe som snart er blitt like spennende som værmeldingen i fellesferien. Resultat for forrige måned var på 6,5 prosent, noe som var en liten nedgang. Er vi da friskmeldt?

Dessverre melder Finanstilsynet at både husholdninger og næringsliv med mye gjeld kan gå en tøff vinter i møte når dette kombineres med mulige fall i boligpriser og fortsatt prisøkning på energi, mat og råvarer. Kirkens Bymisjon ble startet allerede i 1855, og har siden satt søkelyset på å hjelpe de som lever i uverdige kår. Sammen med en rekke andre frivillige aktører møter vi de som skal bidra til å redusere inflasjonen ved å stramme inn livreimen. For en del av de som nå sorterer under kategorien «nyfattige» vil det nok være noen som klarer å justere økonomien, slik at man unngår matkøene etter jul.

LES OGSÅ: Jennifer (51) er bekymret for utviklingen: – Aldri vært så ille som det er nå

Men vi vet at det i 2020 var 115.000 barn som vokste opp i familier med vedvarende lavinntekt i Norge, og at dette har økt betraktelig siden. Fattigdom er ofte arvelig, og vi er i ferd med å skape nye generasjoner som vil slite og gjøre seg avhengig av hjelp fra andre. Fattigdom dreier seg om mer enn bare å unngå matkøer og prioritere regninger. For mange innebærer det også at man må velge bort sosiale tilbud for egne barn, sosiale arenaer og relasjoner som danner grunnlaget for et godt liv.

LES OGSÅ: Staten trenger ikke skatt, moms og avgifter

Like kaldt, mørkt og dyrt etter jul

Vi runder snart av Frivillighetsåret 2022, og etter noen tunge år med pandemi, viser det seg at folk igjen stiller opp og bidrar, slik at hjulene i den norske velferdsstaten går rundt. Disse frivillige hjelper også til i Kirkens Bymisjon, slik at vi skal kunne operere i de mellomrommene der det offentlige ikke alltid får innpass eller kommer til. Av erfaring vet vi også at den fantastiske givergleden vi nå opplever inn mot jul vil dabbe av, og vi frykter at mange vil møte en svært utfordrende januar.

LES OGSÅ: Regjeringen gir hele 20 kroner i julegave til fattige nordmenn

Hvem skal ta over stafettpinnen til alle de ekstra frivillige som har stilt opp denne høsten og vinteren? Kan og vil politikerne gi litt slipp på de harde føringene fra Finansdepartementet om inflasjonsspøkelset, og vil de ta et skikkelig grep om den utforingen vi vil møte i januar?