I et land som roper på forbud mot plastposer, er det en selvfølge at vi må bruke én milliard kroner på adventskalendere

Nå er det igjen tid for å fylle kalenderen med plast og sukker.

DEL

SkråblikkKan det være så vanskelig? Man skulle tro at den åpenbare løsningen for å redusere søppelmengden og bli kvitt mest mulig plast, er å produsere mindre emballasje og ikke minst det som er inni emballasjen. Men for at noe ikke skal bli produsert, må det være opplagt at det ikke er et behov for produktet. Problemet oppstår når det vi helt klart trenger ikke trenger finner veien til vårt overflodsmarked her i nord.

Så i et land som roper på forbud mot plastposer, er det en selvfølge at vi må bruke én milliard kroner på adventskalendere (merk: Ikke julekalendere!). Og ikke bare skal vi fylle posene til podene med sukker, slim og plast fra Sørøst-Asia, nå skal jammen også våre firbente få sjansen til å telle ned og glede seg til jul. Tipper julenissens små hjelpere i fabrikkene i land som tradisjonelt ikke feirer denne høytiden gnir seg i hendene og tenker på den nye Rolls Roycen med alligatorskinn i setene som snart står klar til den store sjefen når Rudolf ikke orker mer.

Og ikke nok med det. På et herværende nettsted kunne vi denne uken lese om hundene og kaninene som har fått nye juleantrekk, for julegenserne fra i fjor er jo ikke moderne lenger. Og det er jo også et åpenbart udekket behov: Som om vi ikke hadde nok med å skaffe oss festantrekk til høytidens ulike anledninger, nå skal vi jammen også kjøpe inn gensere full av mikroplast og elektronikk som sørger for både lyd og lys i heimen. Forhåpentligvis havner disse plaggene i kategorien arbeids- og turklær etter hvert. Jeg gleder meg til å møte folk på skogtur eller på dugnad med blinkende lys og «Bjelleklang» ljomende utover landskapet.

Man skulle ikke tro det var mulig å pimpe den årlige kjøpefesten enda mer, men det årlige ritualet slutter ikke å overraske. Nå har vi også innført svarte dager i mørketida, og vi nøyer oss ikke med én – nei, hele uka er mer eller mindre mørklagt. Nå har alltid tradisjonelle feiringer blitt endret etter inspirasjon fra det store utland, men vi kunne godt importert hele langhelga og kjent litt på takknemligheten også, ikke bare begjæret etter billige brunevarer og reiseeffekter med rabatt. Det er så jeg får samme følelsen under mellomgulvet som når jeg går i gang med den tredje marsipangrisen på rad og topper med julebrus.

Så jeg sier igjen: Kan det være så vanskelig? Vent, vent, vent: Nå kommer det akkurat melding om at priskrigen på julevarene har begynt, Non Stop-en står nå i under 26 kroner posen. Det er vel bare et tidsspørsmål før sennepen er under ti kroner glasset mens prisen på surkålen faller til én krone.

Løp og kjøp!

Artikkeltags